Sars var en velstående slekt av tysk opphav i det norske borgerskapet i andre halvdelen av 1800-tallet. Familien var barnerik, og hadde et stort kontaktnett. Mye av det daværende norske kulturlivet, for ikke å si det akademiske og politiske livet, kom til å stå nær denne familien.
Maren Cathrine Welhaven giftet seg med Michael Sars, begge oppvokste i Bergen, da hun var knapt 20 år gammel. Michael hadde hun kjent siden barndommen som en venn av broren hennes, Johan Sebastian. Han hadde nettopp fått et sognekall i Kinn i Sunnfjord, og Michael ble sogneprest i Manger i Nordhordland ni år senere. Livet var hardt for Maren som prestekone. Hun deltok i arbeidet og mannens forskning samtidig som hun skulle oppfostre en stadig økende barneflokk. Maren fikk 14 barn i de 23 årene hun var prestefrue. Bare ni av disse nådde voksen alder.
Etter at de hjemmeboende sønnene, Ernst og Ossian ble professorer i 1874, fikk fru Maren større tid til gjestfrihet og ble en verdsatt vertinne for den ledende liberale salongen i hovedstaden.
I løpet av 19 år bodde familien Sars på fire forskjellige steder i Frognergata, nå kjent som Nobels gate, til slutt i en gammel tømmervilla på hjørnet av Bygdøy allé. Her døde Maren Sars, 87 år gammel.
Maren Sars hadde en vid omgangskrets, blant andre Peter Christen Asbjørnsen og Bjørnstjerne Bjørnson som var faste gjester.