| Faronini | |||
|---|---|---|---|
 Sagola thorpei
| |||
| Nomenklatur | |||
| Faronini Raffray, 1890 | |||
| Populærnavn | |||
| køllebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Kortvinger | ||
| Underfamilie | Køllebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 360 | ||
| Habitat | på land, ofte knyttet til maur | ||
| Utbredelse | mest sørlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
Faronini er en gruppe av små, rødlige eller brunlige biller.
Små (0,5 – 6 mm), rødaktige eller gulaktige biller, bakkroppen er mye bredere enn forkroppen. Hodet er omtrent så langt som bredt, ofte med påfallende groper eller utvekster. Fasettøynene er vanligvis små og noe utstående, hos noen arter mangler de helt. Antennene er ganske lange og kraftige, lett kølleformede. Det nest-innerste leddet er ofte mer eller mindre kuleformet og kan ha påfallende utvekster. Palpene (munnfølerne) er ofte lange med et kølleformet ytterste ledd. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, vanligvis bredest foran midten, ofte med påfallende groper eller furer. Dekkvingene er mer eller mindre runde i omriss, med tydelige skuldre. og mye bredere enn brystskjoldet. De er vanligvis glatte og blanke, med en eller flere dype lengdefurer. De to eller tre bakerste bakkroppsleddene stikker ut bak dekkvingene. Beina er ofte forholdsvis lange og kraftige, gjerne med fortykkede lår.
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende.
De fleste av slektene lever på den sørlige halvkulen (særlig New Zealand og Chile), men noen går så langt nord som det sørlige Europa og det sørlige Nord-Amerika.
