Femedomstoler

Femedomstoler (trolig av tysk veme, «straff») var navn på noen westfalske domstoler, oppstått i forlengelse av karolingernes rettsvesen, som på 1300- og 1400-tallet fikk stor påvirkning på tysk strafferett. Mens storparten av Tyskland - den gang Det tysk-romerske rike - var oppstykket i ulike småriker, der domstolene ikke var underlagt kongemakten, hadde Westfalen bevart den opprinnelige tradisjonen der lederen for de høyeste domstolene avla ed direkte til konge (keiser), og fikk autorisasjon av ham for å kunne utøve sin domsmyndighet.

Femedomstolene er kjent fra 1200-tallet, og var i virksomhet til første halvdel av 1500-tallet. Det fantes inntil ca. 80 frie domstoler som førte femeprosesser. Femedomstolenes prosesser var hemmelige, og de avsa en rekke dødsdommer, som imidlertid sjelden ble fullbyrdet. Fra midten av 1400-tallet gikk de tysk-romerske keiserne inn for å begrense femedomstolenes virksomhet, og de mistet sin betydning i løpet av den første halvdel av 1500-tallet.

Etter første verdenskrig, under den tyske Weimarrepublikken kom begrepet feme-mord i bruk igjen for å dekke over politiske mord vedtatt av en organisasjon eller en gruppe innenfor organisasjonen, slik som Schwarze Reichswehr («det svarte riksvernet»), et sted mellom frikorps og borgervern, der lederen, generaloberst von Seeckt, uttalte at «Polens eksistens er utålelig».

Opprinnelse

Det første belegg for bruken av ordet veme (uttales «feme») stammer fra 1227, i det sammensatte ordet Vemegenossen («feme-feller», «feme-kolleger») fra Wiedenbrück (i Nordrhein-Westfalen). (På tysk uttales bokstaven v som f.) Den tyske keiser Ludvig IV ga i 1332 biskop Ludvig av Braunschweig (1324-1346) fullmakt til å opprette visse domstoler eyn vri gherichte dar inne tzo seczende under konigs banne nach veme rechte, als in dem lande tzo Westfalen recht is.

Etymologi

Ordets opprinnelse og betydning er uklar. Vanligvis blir det forstått som en omskrivning av «straff» (tysk: Strafe), eller som en omskrivning av kollegium. En utviklingshistorisk teori tilsier ifølge Historisches Lexikon Bayerns at det siste alternativet er mest sannsynlig. Dette fordi domstolene i de frie grevskapene var organisert kollegialt.

Referanser