Fernandel

Bakgrunn

Han var sønn av foreldre som begge opptrådte som underholdere i vaudevilleens storhetstid, en musikkteaterstil som var populær rundt 1900. De lot ham opptre på scenen allerede i barndommen.^{[trenger referanse]} Faren, Denis Contandin, opptrådte under kunstnernavnet Sined. To av hans søsken havnet på den kunstneriske løpebane, broren Francis under kunstnernavnet Fransined og broren Marcel som Marcel Sined.

I ungdomsårene klarte Fernandel å holde hodet over vann med tilfeldig arbeid.^{[trenger referanse]} Han fikk etterhvert erfaring som amatørkomiker mens han forsørget seg som bankmann, havnearbeider og kontoransatt hos farens grossistfirma.^{[trenger referanse]}

Karriere

Som 21-åring opptrådte han i hjembyens caféer.

Fra 1922 av arbeidet han profesjonelt som skuespiller og ble populær i revyer og operetter.^{[trenger referanse]} Filmdebuten fant sted i 1930. Han hadde en rekke mindre roller før han i 1932 vant berømmelse i Frankrike for en dramatisk rolle i filmatiseringen av Guy de Maupassants Le Rosier de Madame Husson.^{[trenger referanse]} Han fortsatte sporadisk med ikke-komiske roller, men er mest husket i dag som en begavet komiker.^{[trenger referanse]}

Fernandel fikk sitt internasjonale gjennombrudd som presten i filmen Don Camillos lille verden (1952). Dette begynte en filmserie som ble populær ikke bare i Frankrike, men også i USA, England, og mange andre land.^{[trenger referanse]} Fernandel ble med sitt lange, alvorlige ansikt, hesteaktige glis, og sjenerte, men samtidig frekke oppførsel, for mange kinogjengere et bilde av den typiske franskmann.^{[trenger referanse]}

Han døde av lungekreft under innspillingen av det som var tiltenkt som den sjette og siste filmen i serien om Don Camillo.^{[trenger referanse]}

Han ble gravlagt på cimetière de Passy i Paris.