Ferragosto (en forvanskning av latin feriae Augusti, «Augustus' fester») er en italiensk merkedag som feires hver 15. august som fest- og fridag.
Den katolske kirke feirer Maria himmelfart samme dag, slik at dagen også markeres i land med katolske tradisjoner, også i Norge før reformasjonen i 1537.
Skikken ble innført av keiser Augustus i 18 f.Kr. for å feire at innhøstningen var overstått, og årets avling i hus. Feiringen kom i tillegg til eldre romerske festivaler i august, slik som Consualia da sabinerinnerovet ifølge Livius fant sted. Livius hevder også at feiringen skjedde til ære for Neptunus Equestris («Neptun til hest»), og under Augustus' årlige feiringer ble det derfor arrangert hesteløp over hele Romerriket, en skikk som har overlevd i Siena med den årlige kappridningen kalt Palio 16. august.
Trekkdyr som okser og esler fikk hvile fra arbeidet og ble pyntet med blomster. Uttrykket dare il ferragosto («å gi ferragosto») betyr å gi en pengegave eller mat til sine ansatte. Denne skikken ble så vanlig i løpet av renessansen at den da ble gjort obligatorisk i Vatikanstaten.
Under Mussolini ble det populært å reise på tur etter at fascistene satte opp treni popolari di Ferragosto («folkets tog på ferragosto») med billetter til nedsatt pris i dagene 13., 14. og 15. august. Man kunne kjøpe éndagsbillett med reiselengde 50-100 km, eller tredagsbillett med reiselengde 100-200 km.