| Fet-Mats | |||
|---|---|---|---|
| Født | Matts Israelsson 17. århundre Falun | ||
| Død | 1677 | ||
| Beskjeftigelse | Gruvearbeider | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||

Fet-Mats, eller Stor-Mats, er det svenske kallenavnet på Mats Israelsson, en ung gruvearbeider som omkom i Falu koppergruve i Falun i Sverige i 1677 og ble funnet igjen i 1719. Betegnelsen «fet» henspiller på at mannen var diger, stor og sterk, ikke overvektig.
I 1719 oppdaget gruvearbeidere en død mann under sammenraste masser i en vannfylt sjakt i en del av gruven som ikke var blitt benyttet på lang tid. Den omkomne var hardt skadd med ødelagte bein, men han så ikke ut til å ha vært død særlig lenge, noe som fremstod som et mysterium fordi ingen personer var savnet. Da kroppen ble vist frem, kjente imidlertid Margareta Olsdotter, en eldre kvinne, liket igjen som sin trolovede, en ung mann som forsvant i mars 1677, 42 år tidligere. Kroppen var uvanlig godt bevart på grunn av koppersulfatet som forekom naturlig i gruven.
Kroppen, som var «forsteinet» og blitt «balsamert av naturen selv», ble stilt ut som en sensasjonell turistattraksjon i Stora Kopparberget i 30 år, før den ble begravet inne i Stora Kopparbergs kyrka 21. desember 1749. Da en skulle legge om kirkegulvet på 1800-tallet, ble beinrester og hårtuster etter Fet-Mats lagt i en rødmalt kiste der de ble liggende fram til omkring 1900 da de på nytt ble stilt ut i et glassmonter. Først i 1930 ble levningene etter Mats Israelsson gravlagt for godt ute på kirkegården.
Fet-Mats ble også et forskningsobjekt i sin samtid. For eksempel studerte botanikeren Carl von Linné (1707–1778) liket av gruvearbeideren i 1734.
Historien om det mystiske funnet, den velbevarte kroppen og den gamle forloveden som møter igjen sin ungdoms kjærlighet, har dessuten vært motiv i flere litterære verk, blant annet en novelle om lidenskap av Ivar Lo-Johansson og dikt, fortellinger og musikkstykker i den tyske romantikken på 1800-tallet.