Filemon

Filemon var mottakeren av et privat brev fra Apostelen Paulus. Dette brevet er en bok i Det nye testamente, Paulus' brev til Filemon. Filemon ble sannsynlignis omvendt til kristendommen av Paulus (Fil 19) og har deretter støttet ham i hans misjonsarbeid (Fil 1). Tradisjonelt antas Filemon å ha vært bosatt i Kolossai i Frygia. Men bostedet hans er ikke er nevnt i brevet selv, isteden blir det utledet fra en omtale av hans slave, Onesimus, i Paulus' brev til kolosserne.

Ifølge kirkelig tradisjon eller legende ble Filemon senere de kristnes anfører eller biskop i sin hjemby Kolossai. Ham tiskrives å ha lidd martyrdøden under keiser Nero sammen med Apphia, Archippos og Onesimus i Kolossai. På befaling av stattholderen Artokles skal han ha blitt pisket, og deretter, når nedgravd til hoftene, blitt stenet i hjel.

I Dorotheus av Tyros' liste over de sytti apostler beskrives imidlertid Filemon som biskop av Gaza.

Minnedager

luthersk: 15. februar i Lutheran Church - Missouri Synods kalender
katolsk: 22. november
ortodoks: 6. juli, 4. januar, 19. februar, 22. november
armensk: 5. juni, 22. november
koptisk: 19. februar

Referanser

↑ Const. Apost., VI, 46
↑ Martyrologium Romanum oppsummerer historien som den er akseptert i øst: «Da hedningene under keiser Nero brøt seg inn i kirken på festen for Diana i Kolossae i Frygia, og resten flyktet, ble Filemon og Appia tatt. Etter ordre fra guvernør Artoclis ble de pisket og deretter gravd ned i en dynge til midjen, hvor de ble steinet».

[1] Const. Apost., VI, 46

[2] Martyrologium Romanum oppsummerer historien som den er akseptert i øst: «Da hedningene under keiser Nero brøt seg inn i kirken på festen for Diana i Kolossae i Frygia, og resten flyktet, ble Filemon og Appia tatt. Etter ordre fra guvernør Artoclis ble de pisket og deretter gravd ned i en dynge til midjen, hvor de ble steinet».