

Filemon og Baukis er et aldrende ektepar som bare er kjent fra Ovids Metamorfoser (bok 8, linje 618 ff.). Det er en historie om fromhet og fromhetens belønning, og stammer trolig fra Lilleasia med et motiv som er kjent fra Homer til Kallimakhos - theoxenia (xenia = «gjestfrihet», theoxenia = «gjestfrihet mot guder») der en gud eller hero mottas av beskjedne folk i en ydmyk bolig.
Ifølge Ovid fikk Zeus og Hermes høre om en dal i Frygia der gjestfrihetens hellige lov ikke lenger ble overholdt. Forkledd som bønder på reisefot besøkte de dalen i et fælt uvær, men ingen slapp dem inn eller tilbød dem tak over hodet. Til slutt var bare ett hus tilbake, og der bodde et gammelt ektepar, Baukis og Filemon, som straks slapp inn de reisende og stelte godt med dem. Da vinkrukken begynte å fylle seg selv, ante ekteparet at gjestene trolig var guder. Skamfulle over det sparsomme måltidet som var alt de hadde å servere, tilbød de å slakte den dyrebare gåsen sin. Men det skulle de slippe. Gudene la bort forkledningen, og frelste ekteparet fra en flom som rammet alle som hadde stengt sin dør for de fremmede.
To ønsker skulle ekteparet også få oppfylt. De ønsket seg et vakkert tempel i stedet for den enkle hytten de bodde i; og de ba også om å få dø samtidig. Filemon ble da omskapt til en eik, Baukis til et lindetre, og grenene deres flettet seg sammen.
Filemon og Baukis opptrer ikke i andre greske myter, heller ikke i noen kult, men gjestfrihetens hellige vesen var en innarbeidet del av oldtidens kultur. Theoxenia, guders testing av menneskers gjestfrihet, er kjernen i historien om Lot og hans hustru i Sodoma som ga husly til to fremmede, egentlig «to engler» (Første Mosebok kap. 19). Herrens engler drar til Sodoma, og bare Lot gir dem husly for natten; faktisk strekker han gjestevennskapet så langt at da mennene som samler seg utenfor huset hans, forlanger å få utlevert gjestene hans, tilbyr han dem sine to døtre i stedet - selv om han opplagt forstår hva som venter barna hans da. Som Filemon og Baukis får Lot og hans kone vite at de ikke må snu seg under flukten; Lot kone snur seg likevel og forvandles til en saltstøtte.
I brevet til hebreerne 13:2 heter det: «Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.» Muligheten for at ukjente som trengte ly og gjestfrihet var guder i forkledning, festet seg i kulturen i løpet av det første århundre e.Kr. Apostlenes gjerninger 14:11-12 nevner den ekstatiske mottagelsen Paulus fikk, mindre enn to generasjoner etter Ovids bok : «Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss.» Og de kalte Barnabas for «Zevs» og Paulus for «Hermes», siden det var han som førte ordet.»