Filleonkel er en betegnelse for mors eller fars fetter. I nynorsknære dialekter benyttes ordet også om en inngiftet onkel, om grandonkel, om annen mannlig slektning eller om en omgangsvenn av familien. Riksmålsordboken fra 1937 definerer filleonkel som «fars eller mors fetter», mens bokmålsordboken har de fire betydningen nevnt ovenfor. I Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok oppgis kun den samme definisjonen som i Riksmålsordboken. «Fars eller mors fetter» er vanligst i bydialekter. Betydningen grandonkel er kjent fra Grimstad og Risør. På norsk har ikke fars eller mors fetter noen annen betegnelse enn filleonkel og -tante, mens mors eller fars onkel også kalles grandonkel eller gammelonkel.
Filleonkel og det tilsvarende begrepet filletante er særnorske begreper, som trolig oppstod i borgerlige og urbane miljøer med denne betydningen rundt 1900. På dansk brukes mest halvonkel, men filleonkel kan også brukes. På engelsk brukes begrepet first cousin once removed.
Motsatt heter det fillenevø eller -niese.
Av og til, spesielt i nynorskspråklige miljøer, ses uttrykket også brukt om andre mannlige slektninger, eller til og med personer utenfor familien, slik som venner av (de voksne i) familien.
I tillegg til sin egentlige og opprinnelige betydning, dvs. mors eller fars fetter, har uttrykket blitt brukt om