Finn Bryn
| Finn Bryn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. des. 1890 Aker | ||
| Død | 15. sep. 1975 (84 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Far | Karl Peter Bryn | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ris kirkegård | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Finn Bryn (1890–1975) var en norsk arkitekt.
Han ble uteksaminert fra Norges tekniske høyskole i 1916 og begynte umiddelbart å arbeide for Georg Greve i Bergen frem til 1917, hvor han gikk videre til å arbeide under Arnstein Arneberg frem til 1922. Under Arneberg i 1921 tegnet han sommerhuset ved Bergensleden for Wesenberg. I 1922 var Bryn med på å stifte arkitektkontoret Finn Bryn og Johan Ellefsen i Oslo. I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.
I 1939 fikk Finn Bryn æren av å tegne Norges paviljong til verdensutstillingen i New York, og året etter hadde han egen praksis under eget navn i Oslo.
Bryn er kjent blant annet for universitetet på Blindern i Oslo, Aftenpostens hus og Molde domkirke. Sammen med blant andre Bernt C. Lange og Håkon Christie var han involvert i restaureringen av Ringsaker kirke på 1960-tallet. Bryn ble hedret som ridder av St. Olavs Orden i 1971.
Utvalgt virke i eget navn
- Bakketun, sommerhus ved Bergensleden for svigerfar Christian Rathje Wesenberg, Os (Hordaland) (1920-21)
- Eget trehus i funksjonalisme i Grimelundshaugen (1930)
- Norges paviljong under verdensutstillingen i New York (1939)
- Restaureringsarbeider ved Jarlsberg hovedgård (1946)
- Boligblokk i Gabels gate 1, med fasade av rød tegl (1947)
- Tre bygårder i Drammensveien 61, med pussede fasader i funksjonalisme (1948)
- Lillestrøm høgre almenskole (1951)
- Kjøllefjord kirke (1951)
- Gjenreisningen av Hole kirke på Ringerike (1954)
- Restaureringsarbeider ved Linderud gård (1955–1960)
- Kapell ved Norderhov kirke (1956)
- Molde domkirke (1957)
- Kautokeino kirke (1958)
- Sandaker videregående skole (1959)
- Aftenpostens bygning i Akersgata 51 (1964)
- Bygdøy kirke (1968)
Referanser
- 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Finn_Bryn, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Hvem er Hvem? (1948), side(r) 82[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Hvem er Hvem? (1973), side(r) 89[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 10144759[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Finn_Bryn[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Finn_Bryn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ KulturNav, KulturNav-ID a4f9d1cc-b1da-497c-8309-675fd8902271, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Finn_Bryn, besøkt 16. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Slekt og Datas Gravminnebase, Slekt og Data grav ID 8ea5e156-bfd7-469a-9231-1f8271f9013b[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»
Litteratur
- Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 133–134. ISBN 978-82-7935-197-9.
Eksterne lenker
- (en) Finn Bryn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Finn Bryn fra Norsk biografisk leksikon
- (no) Norsk kunstnerleksikon