| Finn Carling | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. okt. 1925 Oslo Bydel Ullern Oslo kommune | ||
| Død | 12. mars 2004 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Voksen kirkegård | ||
| Språk | Norsk | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Doblougprisen (1986)
Aschehougprisen (1987) Riksmålsforbundets litteraturpris (1970) Humanistprisen (1992) Gyldendals legat (1976) Norsk kulturråds ærespris (1999) Jonasprisen (1991) | ||
Finn Carling (født 1. oktober 1925 i Oslo, død 12. mars 2004) var en norsk forfatter.
Finn Carling tok artium som privatist i 1945, studerte psykologi ved Universitetet i Oslo 1945-49, og studerte deretter sosiologi, historie og litteratur ved Howard University i Washington, D.C.
Carling debuterte i 1949 med Broen, to noveller med en enakter. Finn Carling var født med alvorlig cerebral parese. Han forteller om sin barndom og oppvekst med dette fysiske handikappet i sin selvbiografiske roman Kilden og muren fra 1958. Han fulgte opp historien om sitt liv i barneboken I et rom i et hus i en have i 1976. I 1988 lagde han en ny selvbiografi, Gjensyn fra en Fremtid, hvor han tenker seg at han er blitt gammel og reiser tilbake til da han var ung.
Forfatterskapet går i mange ulike retninger og sjangre. Både i den tidligste og den siste delen av forfatterskapet velger han ofte fabelen. Han har skrevet sakprosa og dokumentarlitteratur med litterære kvaliteter om flere minoriteter: blinde, homofile. Både i sakprosa og skjønnlitteraturen er annerledeshet et gjennomgående tema, ofte med bakgrunn i hans egne erfaringer.
Den alvorlige sykdommen påvirket hans liv helt fra da han var et lite barn. Til tross for dette maktet han å leve et normalt liv og opprettholde en stor kunstnerisk produksjon. I sitt arbeid gjorde han det avvikende til noe alminnelig.
Han var nestleder i Den norske Forfatterforening 1966–68, og var statsstipendiat fra 1971.
Romaner
Noveller og essays |
Dikt og ProsaSkuespillHørespillSakprosa
|