| Finn Devold | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. apr. 1902 Bergen Bergen kommune | ||
| Død | 26. mai 1977 (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, meteorolog | ||
| Søsken | Hallvard Devold Joakim Devold | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1954) | ||
Finn Devold (1902–1977) var en allsidig norsk forsker innen meteorologi og marinbiologi, mest kjent for sine studier av sild, men også fra flere polarekspedisjoner på 1930-tallet, blant annet med broren Hallvard Devold. Deres far var sogneprest Harald Ophus Devold.
Etter avbrutte studier i realfag var han i lengre perioder overvintrende i polare områder. Han bestyre meteorologi-stasjonen Kvadehuken på Svalbard (1923–24), hvorved han og broren (samt Kristian Jacobsen) nådde rikspressen etter en redningsaksjon for to engelske som hadde falt ned i fly. Deretter ledet han den meteorologiske stasjon på Jan Mayen (1926–28) og målte Beerenbergs høyde (1927). Devold arrangerte selv turer til nordøstlige Grønland (1928–30), samt tok del i aksjonene på sørøstlige Grønland, mer bestemt de i Myggbukta (1931–33) der han forøvrig også etablerte Finnsbu radio (63°22'48"N, 41°18'0"W). I mellomtiden var han også en tid Fridtjof Nansens assistent (1927–28).
Han fikk jobb hos Havforskningsinstituttet (1936) der han ble fiskerikonsulent i 1943. I mellomtiden tok han embedseksamen innen matematikk og realfag (1940). Hans kjendisstatus ble ytterligere styrket med Devolds ledelse av det nye fartøyet «G. O. Sars» (1950), hvormed han i tiden etter 1950 kunne publisere resultater i rikspressen som anga nøye sildas vandringer før vintersildefisket. Kystbefolkningen ga ham tilnavnet Sildeprofeten av dette.