| Finn Halvorsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. nov. 1893 Talvik | ||
| Død | 11. sep. 1960 Milano | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, litteraturkritiker | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kulturtinget | ||

Finn Halvorsen (født 9. november 1893 i Talvik i Finnmark, død 11. september 1960 i Milano i Italia) var en norsk forfatter og sjef for det nazifiserte Statens teaterdirektorat som ble opprettet av NS-regimet under den tyske okkupasjonen.
Som teaterkritiker skrev han for Aftenposten og Morgenbladet. I 1935 foretok han en reise i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og under andre verdenskrig var han 1941–1945 sjef for Statens teaterdirektorat, som hadde ansvaret for Nasjonal Samlings teaterpolitikk og kontrollerte alle forestillinger. I denne stillingen forsøkte han å «nazifisere» kulturlivet i Norge, og fikk kallenavnet «teaterdiktator».
Etter krigen ble Halvorsen i landsvikoppgjøret dømt til 12 års fengsel, hvorav han sonte fem år før han ble benådet. Forfatterforeningen avslo søknaden hans om medlemskap. Han konverterte til den katolske kirke i 1948 - han ble han ble opptatt i kirken av dominikanerpater Ambrosius J. Lutz. Halvorsen hevdet siden at han alltid hadde vært motstander av dødsstraff og at han hadde vært uvitende om pinsler og torturdrap i Norge.
Hans eneste roman etter krigen (Jomfruen, helgenen og banditten) kom ut i 1959, året før han døde i Italia.
