Finnur Jónsson

Finnur Jónsson
Født29. mai 1858Rediger på Wikidata
Akureyri
Død30. mars 1934Rediger på Wikidata (75 år)
København
BeskjeftigelseLingvist, universitetslærer, skandinavist, skribent, filolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
NasjonalitetKongeriket Danmark
Medlem av
UtmerkelserÆresdoktor ved Islands Universitet (1921)
Ridder av Dannebrog (1906)
Dannebrogordenens hederstegn (1919)
Kommandør av Dannebrog (1925)
ArbeidsstedKøbenhavns Universitet
Finnur Jónsson på Commons

Finnur Jónsson (1858–1934) var en islandsk språk- og litteraturforsker, professor i nordisk filologi i København 1898–1928. Finnur hadde en omfattende vitenskapelig produksjon, dette omfatter blant annet arbeidet om Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (3 bd. 1894–1902, ny utg. 1920–1924), og den samlede utgave av skaldekvadene, Den norsk-islandske skjaldedigtning (1912–1915).

Vitenskapelig karriere

Finnur Jónsson ble student fra Reykjavíks latinskole i 1878 og ble filologi kandidat i København i 1884. Han disputerte for doktorgraden i 1885 med en avhandling om Kritiske studier over det ældste norske og islandske skjaldekvad. Finnur ble privatdosent samme år, lønnet dosent i 1887 og professor i nordisk filologi i 1889. Alt som student hadde han utgitt en kritisk utgave av Heimskringla i 4 bind, samt Egils saga, Landnåmaboken, begge Eddaene, Íslendingabók, Kongespeilet, Hauksbók og et utvalg Rímur. I 1921 ble han æresdoktor ved Háskóli Íslands. I 1931 ga Finnur Jónsson ut en ny og omarbeidet utgave av Sveinbjörn Egilssons Lexicon poeticum. I tillegg til større avhandlinger skrev han artikler i vitenskapelige tidsskrifter som Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie, Arkiv for nordisk filologi og Tímarit Hins íslenzka bókmentafélags. Finnur testamenterte sin store bok- og manuskriptsamling til Háskóli Íslands.

Eddadiktenes opprinnelse

Som litteraturforsker og mytolog hadde Finnur Jónsson en viss konservativ holdning. Særlig motsatte han seg Sophus Bugges teorier om anglosaksisk og irsk innflytelse på den norrøne kulturen. Han innrømmet fremmed påvirkning, men mente at den var eldre og kom fra sør og ikke vest. I spørsmål om eddadiktenes opprinnelse mente han at de i all hovedsak hadde sitt opphav i Norge, men møtte motstand fra Bugge og Björn M. Ólsen, som mente at de hadde sin opphav på Island.

Bibliografi

Artikler

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jonsson-finnur, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Finnur Jónsson (1895). «Hvar eru Eddukvæðin til orðin?». Tímarit Hins íslenzka bókmentafélags.[død lenke]

Eksterne lenker