
Flaskepost er et brev eller en skriftlig beskjed, ofte uten navngitt adressat, som sendes i en lukket flaske eller en annen vanntett beholder. Den kastes i vannet fra land eller en båt for å drive med bølger og strømmer over hav og sjø, eller ned en elv, til en tilfeldig mottaker finner flaska og reagerer på innholdet. Meldinga kan være et nødrop der annen kommunikasjon ikke er mulig, en siste hilsen til familie og venner ved fare for forlis og drukning, eller en uskyldig oppfordring om å ta kontakt eller melde fra om funnstedet.
Flaskepost er en svært upålitelig form for post eller kommunikasjon, men har blitt brukt når det ikke er andre muligheter for å komme i kontakt med folk. Slik post har særlig vært benyttet av skipbrudne eller andre isolerte for å sende bud etter hjelp. Flaskepost har også vært brukt for å overbrínge andre meddelelser, for eksempel for å informere om fiendtlige krigsskip eller om lengde- og breddegrad og at alt var vel under polarekspedisjoner i arktiske strøk. Flaskepost er beskyttet av folkeretten og skal leveres til de stedlige myndighetene som skal videreformidle innholdet til det angjeldende lands konsul.
I dag sendes flaskepost vanligvis som lek, kanskje med et spøkefullt innhold, eller som et morsomt eksperiment. Meldinga inneholder da som regel bare en kort hilsen, en dato og et avsendernavn og -adresse skrevet på et stykke papir.
Flaskepost har også vært brukt til vitenskapelige, oseanografiske undersøkelser i form av strømflasker. Disse har siden 1800-tallet blitt sendt ut i store mengder for å kartlegge overflatestrømmene i havet. Moderne varianter er drivbøyer utstyrt med instrumenter for blant annet måling av posisjon, registrering av temperatur, saltholdighet, marint liv, vær og vind. I 2008 ble rundt 3000 drivbøyer satt ut i verdenshavene.
Enkelte firmaer, organisasjoner og andre har brukt flaskepost for å markedsføre og skape oppmerksomhet om et produkt, en begivenhet eller sak. De har da aktivisert publikum i en letekonkurranse etter flaskene de har sluppet ut. Dette gjelder blant annet ukebladet Se og Hør som i flere somre har lagt ut flaskeposter i den norske skjærgården i forbindelse med bladets reklameturné med sommershow og premiert dem som finner flaskene.
Selv om flasker med kork er skjøre, er de svært sjødyktige gjenstander. De vil trygt kunne duppe gjennom orkaner som kan senke store skip. Dessuten vil glass i praksis vare evig. I 1954 ble 18 flasker reddet fra et skip som sank 250 år tidligere utenfor kysten av England. Innholdet var ugjenkjennelig, men flaskene så gode som nye.
Drivhastigheten er avhengig av strømmer og vind. En flaske kan ligge fullstendig i ro, eller hvis den blir fanget av Golfstrømmen på det raskeste, oppnå en fart på rundt fire knop.
Den lengste kjente distansen ei flaske har drevet over havet, ble gjort av ei strømflaske som seinere ble kalt Den flygende hollender. Den ble sluppet ut av en tysk vitenskapsekspedisjon i 1929 sør i Det indiske hav. Inne i flaska var en beskjed som kunne leses uten å måtte åpen noe, og som ba finnerne om å rapportere hvor de hadde funnet flaska og så kaste den tilbake i sjøen. Flaska ble åpenbart fanget av en strøm som førte den østover mot sørspissen av Sør-Amerika. Der ble den meldt funnet og kastet tilbake flere ganger. Omsider beveget den seg ut i Atlanterhavet, så igjen tilbake til Det indiske hav der den passerte det opprinnelige slippstedet og ble skylt i land på vestkysten av Australia i 1935. Den hadde da tilbakelagt over 25 000 km på litt over seks og et halvt år - det vil si med en gjennomsnittsfart på mer enn seks nautiske mil per dag.
I et intervju i Dagbladet 2011 forteller Torbjørn Dale, førsteamanuensis ved avdeling for ingeniør- og naturfag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, at han har sendt ut flaskepost som en del av undervisningen for å vise strømmene i fjorder. I intervjuet gir han følgende råd om flaskeposting:
Før satellittenes tid kastet danske ekspedisjonsskip flasker i sjøen med dato og skipets posisjon notert på seddelen inne i flasken. Håpet var at flasken drev i land, og at en eventuell finner ville sende seddelen til Meteorologisk institutt i København med opplysning om funnstedet. Heldigvis gjorde mange dette som bidro til kartlegging av de globale havstrømmene.
Mange flaskeposter blir aldri funnet, men det er også ei rekke eksempler på meldinger som har drevet svært langt eller blitt funnet etter mange år i sjøen. Historien inneholder også flere anekdoter og fantastiske fortellinger om flaskeposter. Noen av disse er:
Flaskepost er brukt som motiv og spenningselement i litteratur og populærkultur mange ganger. Noen eksempler er:

Et alternativ til å sende flaskepost er å sende ballongpost. Det vil si at man sender beskjeden mot himmelen ved hjelp av ballonger fylt med helium og lar vindene føre den avsted og falle ned når ballongene omsider går i stykker i lufta.
Også Pioneerplatene kan sammenliknes med flaskepost. Det er aluminiumsplaketter som ble sendt ut med de ubemannede romsondene Pioneer 10 og Pioneer 11 i 1972 og 1973. Plakettene viser en enkel billedbeskjed fra menneskeheten til eventuelt utenomjordisk liv, om sondene noen gang skulle bli oppdaget.
En annen liknende kommunikasjonsform er tidskapsler, det vil si ei samling gjenstander eller brev som forsegles eller gjemmes slik at folk i framtida kan finne og lese innholdet som meldinger fra fortida. Et eksempel på en «tilfeldig» eller ukjent tidskapsel var ei flaske som ble funnet våren 2009 i en murvegg i en bygning som tilhørte konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau under andre verdenskrig. Flaska inneholdt en håndskrevet lapp fra personer som satt fanget i leiren i 1944. Et norsk eksempel på flaskepost eller tidskapsel med ukjent adressat er Anders Loranges brev til framtidige arkeologkollegaer, datert 8. august 1870, og nedgravd sammen med mynter i to flasker i den store gravhaugen Raknehaugen i Ullensaker kommune i Akershus. Det kom for dagen under ei utgraving 9. august 1940.