Flaskepost er et brev eller en skriftlig beskjed, ofte uten navngitt adressat, som sendes i en lukket flaske eller en annen vanntett beholder. Den kastes i vannet fra land eller en båt for å drive med bølger og strømmer over hav og sjø, eller ned en elv, til en tilfeldig mottaker finner flaska og reagerer på innholdet. Meldinga kan være et nødrop der annen kommunikasjon ikke er mulig, en siste hilsen til familie og venner ved fare for forlis og drukning, eller en uskyldig oppfordring om å ta kontakt eller melde fra om funnstedet.
Flaskepost er en svært upålitelig form for post eller kommunikasjon, men har blitt brukt når det ikke er andre muligheter for å komme i kontakt med folk. Slik post har særlig vært benyttet av skipbrudne eller andre isolerte for å sende bud etter hjelp. Flaskepost har også vært brukt for å overbrínge andre meddelelser, for eksempel for å informere om fiendtlige krigsskip eller om lengde- og breddegrad og at alt var vel under polarekspedisjoner i arktiske strøk. Flaskepost er beskyttet av folkeretten og skal leveres til de stedlige myndighetene som skal videreformidle innholdet til det angjeldende lands konsul.
I dag sendes flaskepost vanligvis som lek, kanskje med et spøkefullt innhold, eller som et morsomt eksperiment. Meldinga inneholder da som regel bare en kort hilsen, en dato og et avsendernavn og -adresse skrevet på et stykke papir.
Flaskepost har også vært brukt til vitenskapelige, oseanografiske undersøkelser i form av strømflasker. Disse har siden 1800-tallet blitt sendt ut i store mengder for å kartlegge overflatestrømmene i havet. Moderne varianter er drivbøyer utstyrt med instrumenter for blant annet måling av posisjon, registrering av temperatur, saltholdighet, marint liv, vær og vind. I 2008 ble rundt 3000 drivbøyer satt ut i verdenshavene.
Enkelte firmaer, organisasjoner og andre har brukt flaskepost for å markedsføre og skape oppmerksomhet om et produkt, en begivenhet eller sak. De har da aktivisert publikum i en letekonkurranse etter flaskene de har sluppet ut. Dette gjelder blant annet ukebladet Se og Hør som i flere somre har lagt ut flaskeposter i den norske skjærgården i forbindelse med bladets reklameturné med sommershow og premiert dem som finner flaskene.
Flasker som drivgods
Selv om flasker med kork er skjøre, er de svært sjødyktige gjenstander. De vil trygt kunne duppe gjennom orkaner som kan senke store skip. Dessuten vil glass i praksis vare evig. I 1954 ble 18 flasker reddet fra et skip som sank 250 år tidligere utenfor kysten av England. Innholdet var ugjenkjennelig, men flaskene så gode som nye.
Drivhastigheten er avhengig av strømmer og vind. En flaske kan ligge fullstendig i ro, eller hvis den blir fanget av Golfstrømmen på det raskeste, oppnå en fart på rundt fire knop.
Den lengste kjente distansen ei flaske har drevet over havet, ble gjort av ei strømflaske som seinere ble kalt Den flygende hollender. Den ble sluppet ut av en tysk vitenskapsekspedisjon i 1929 sør i Det indiske hav. Inne i flaska var en beskjed som kunne leses uten å måtte åpen noe, og som ba finnerne om å rapportere hvor de hadde funnet flaska og så kaste den tilbake i sjøen. Flaska ble åpenbart fanget av en strøm som førte den østover mot sørspissen av Sør-Amerika. Der ble den meldt funnet og kastet tilbake flere ganger. Omsider beveget den seg ut i Atlanterhavet, så igjen tilbake til Det indiske hav der den passerte det opprinnelige slippstedet og ble skylt i land på vestkysten av Australia i 1935. Den hadde da tilbakelagt over 25 000km på litt over seks og et halvt år - det vil si med en gjennomsnittsfart på mer enn seks nautiske mil per dag.
Flaskepostråd
I et intervju i Dagbladet 2011 forteller Torbjørn Dale, førsteamanuensis ved avdeling for ingeniør- og naturfag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, at han har sendt ut flaskepost som en del av undervisningen for å vise strømmene i fjorder. I intervjuet gir han følgende råd om flaskeposting:
Skal flaskepostene følge havstrømmen, må det brukes plastflasker med litt sand og stein for å gjøre dem tyngre, eller gammeldagse glassflasker.
Meldinger kan gjerne skrives med blyant på matpapir. Matpapiret tåler fuktighet bedre, og blyant lekker ikke ut.
Avsenderne burde komme litt ut fra strandområder når de sender flaskepostene, så bølger og vind ikke slår dem tilbake.
Før satellittenes tid kastet danske ekspedisjonsskip flasker i sjøen med dato og skipets posisjon notert på seddelen inne i flasken. Håpet var at flasken drev i land, og at en eventuell finner ville sende seddelen til Meteorologisk institutt i København med opplysning om funnstedet. Heldigvis gjorde mange dette som bidro til kartlegging av de globale havstrømmene.
Den greske filosofen, botanikeren og pedagogen Theofrastos brukte flaskepost for å vise vannstrømmene i Middelhavet omkring 310 f.Kr.
Flaskepost på latin funnet i Rhinen høsten 1816: «Jeg er arrestert i et fengsel nær Laufenburg ved Rhinen. Mitt fengsel er under bakken, og lenken ukjent for den personen som nå leser dette arket. Jeg kan ikke skrive mer, fordi jeg blir overvåket med omhu og grusomhet.» Gjengitt i pariseravisa Le Moniteur Universel.
Flaskeposter har blitt brukt for å sende ut nødmeldinger fra skipbrudne og andre. Bildet viser fire filippinere på en flåte i 2006, like før de blir plukket opp av et amerikansk, militært redningshelikopter.
Mange flaskeposter blir aldri funnet, men det er også ei rekke eksempler på meldinger som har drevet svært langt eller blitt funnet etter mange år i sjøen. Historien inneholder også flere anekdoter og fantastiske fortellinger om flaskeposter. Noen av disse er:
De første kjente flaskepostene skal ha blitt sluppet av den greske filosofen Theofrastos ca. 310 f.Kr. da han ville vise hvordan Middelhavet ble påvirket av strømmene fra Atlanterhavet.
Da Christopher Columbus på tilbaketuren etter sin første reise til den nye verden i 1493, kom ut for en voldsom storm og fryktet forlis, skal han ha kastet overbord en forseglet tønne som inneholdt en rapport om oppdagelsen og en beskjed om å levere innholdet videre til den spanske dronninga Isabella I av Castilla. Columbus overlevde imidlertid turen, og tønna ble aldri meldt funnet.
På 1500-tallet brukte blant andre den britiske marine flaskeposter for å sende i land informasjon om fiendens posisjoner. Dronning Elisabeth I opprettet til og med ei offisiell stilling som Uncorker of Ocean Bottles («korkåpner for havflasker») og dødsstraff for andre som forsøkte å åpne flaskene.
I 1784 sendte den japanske sjømannen Chunosuke Matsuyama ut en flaskepost med nødrop om sitt og sine 43 skipskameraters forlis. De var da i ferd med å dø av sult på et korallrev i Stillehavet. 151 år seinere, i 1935, ble flaska skylt i land og funnet av en tangfisker i landsbyen Hiraturemura, fødestedet til Chunosuke Matsuyama.
I 1875 skal mannskapet på den kanadiske barken «Lennie» ha gjort mytteri og drept offiserene ombord. De sparte imidlertid en stuert som kunne navigere. Han førte båten mot franskekysten, men innbilte sjøfolkene at det isteden var Spania, samtidig som han i hemmelighet slapp flere flaskeposter der han avslørte hva som hadde skjedd. Da de franske myndighetene fant en av flaskene, bordet de fartøyet og arresterte de overraskede mytteristene.
En svensk avis meldte i januar 1888 at en skipsoffiser som bodde i København hadde som en skjebnens ironi mottatt en flaskepost fra seg selv. I en voldsom storm i Kattegat flere år tidligere hadde han skrevet en siste hilsen til sin hustru og kastet den i havet i en korket flaske. Flaska ble funnet på svenskekysten tiår seinere og sendt til den oppgitte adressen i København. Kona var da død, men mannen bodde fortsatt i den gamle boligen.
En flaskepost som ble sluppet ved Tasmania av en tysk ekspedisjon til Sydpolen i 1903, ble skylt på land i New Zealand 19. mars 1955, altså 52 år seinere.
I 1914 kastet den britiske soldaten Thomas Hughes en grønn ølflaske i Den engelske kanal med et brev til kona si. Han ble drept i kamp i Frankrike to dager seinere. I 1999 trakk fiskeren Steve Gowan opp flaska fra elva Themsen. Den opprinnelig mottakeren døde i 1979, og brevet ble derfor levert til soldatens da 86 år gamle datter i New Zealand.
Under første verdenskrig i februar 1916 kastet mannskapet på det tyske krigsluftskipet Zeppelin L 19 ut sine siste beskjeder til overordnede og kjære før fartøyet styrtet i Nordsjøen. Meldingene fløt i land på svenskekysten ved Göteborg et halvt år seinere.
I 1953 ble det funnet en flaskepost på øya Tasmania 37 år etter at den var kastet ovevord av to australske soldater på vei til Frankrike under første verdenskrig. Mora til den ene skal ha kjent igjen håndskriften til sønnen som ble drept i kamp i 1918.
Under det tyske Luftwaffes angrep på en alliert skipskonvoi utenfor kysten av Algerie under andre verdenskrig 6. november 1943, kastet en ukjent amerikansk marinesoldat ombord på jagerfartøyet USS Beatty ut en flaskepost med meldinga Our ship is sinking. SOS didn't do any good. Think it's the end. Maybe this message will get to the U.S. some day. («Skipet vårt synker. SOS virket ikke. Tror dette er slutten. Kanskje denne beskjeden når USA en dag.»). I 1944 ble flaska funnet på kysten av Maine, altså etter å ha flytt over både Middelhavet og Nord-Atlanteren før det nådde USA. Det er også en mulighet for at flaska kan stamme fra et skip som ble torpedert av en tysk ubåt i Atlanterhavet utenfor sørvestkysten av Spania.
I 2003 fant en sveitsisk turist en 60 år gammel flaskepost i Stora Uttervik utenfor Oxelösund i Sverige. Flaska inneholdt et gulnet brev fra en flyktning fra Estland sendt fra Gotska Sandön i 1943.
I mai 2005 ble 88 skipbrudne immigranter reddet utenfor kysten av Costa Rica. De hadde lagt ei nødmelding i ei flaske og festet det til en av de lange linene på en passerende fiskebåt.
Ifølge Guinness World Records er det lengste en flaskepost har vært til havs, 92 år og 229 dager. En oseanografisk strømflaske, med nummer 423B, ble sluppet ut på 60º 50'N 00º 38'W (omtrent halvveis mellom danskekysten og Aberdeen i Skottland) den 25. april 1914 og funnet av fiskeren Mark Anderson fra Shetland på 60º 50'N 00º 37'W 10. desember 2006.
I august 2008 ble en flaskepost funnet av en 26-årig turist på den karibiske øya Middle Caico. Flaska stammet fra 1973 da en 11-årig gutt, som nettopp hadde mistet faren sin, var på reise til Karibia med familien ombord på det norskamerikanske cruiseskipet MS «Vistafjord». Ei lokalavis fant fram til avsenderen som hadde blitt 46 år.
I april 2012 fant en skotsk skipper flaskepost da han trakk garn øst for Shetlandsøyene. Flaskeposten ble kastet som strømflaske i juni 1914, altså 98 år tidligere, og regnes ifølge en talsmann for Guinness World Records som den eldste flaskeposten i verden, fem år eldre enn forrige rekord.
Sommeren 2015 ble det på en strand i Amrum i Tyskland funnet en strømflaske med postkort som Marine Biological Association of United Kingdom (MBA) kastet ut i Nordsjøen mellom 1904 og 1906 som en del av et større forskningsprosjekt. Finnerne returnerte postkortet og fikk som lovet 108 år tidligere, en belønning på én gammel engelsk shilling.
Ti måneder etter at dampskipet «Colibri» gikk ned på vei fra Stavanger til Island i mai 1902, og alle om bord forsvant sporløst, ble det funnet flaskepost fra båten med melding fra kapteinen. De aller fleste skipsforlis uten overlevende etterlot ingen informasjon om hendelsene, og Colibri-meldingen var et sjeldent unntak som ga rederi og etterlatte endelig beskjed om når forliset hadde skjedd.
I 2006 ble en flaskepost som opprinnelig ble sendt av fem skolebarn fra øya Halten utenfor trøndelagskysten i november 1966, funnet på en strand lengst nord på Spitsbergen, altså nesten 40 år etterpå og 1.400km unna.
I 1994 sendte en 5 år gammel jente fra Voss en barnetegning og hilsen i en flaskepost fra Hamresanden Camping ved Kristiansand. Femten år seinere, sommeren 2009, ble flaska funnet av en annen 5 år gammel jente på sommerferie, denne gang på Lyngby strand ved Nordsjøen i Danmark.
Da overstyrmann Anton Edvin Eriksen og lasteskipet «Snefjeld» på reise fra Danzig til Bergen i januar 1937 kom ut for en forrykende storm og trodde båten ville forlise, kastet han en flaskepost overbord som en siste hilsen til familien. Brevet begynte «Farvel da, mine kjære. Vi ligger nu i et forrykende storm utenfor den skodske kyst». Båten klarte seg, men flaskeposten dukket opp på BIRsgjenvinningsstasjon i Møllendalsveien i Bergen i 2010. Ved hjelp av Bergens Tidende ble brevet etter en uke overbrakt til sjømannens da 81 år gamle sønn, altså 73 år etter flaskeposten ble kastet på sjøen. Seinere ble det kjent at flaska hadde vært i familiens eie i mange år, men ved en feiltagelse blitt kastet under ei opprydning i hjemmet.
Det er også eksempler på at flaskeposter har ført til vennskap mellom en avsender og en tilfeldig finner. Aftenpostens A-magasinet fortalte 2011 om tyske Beate og norske Hans Olav som møttes via flaskepost.
I juni 2012 fant Ellinor Einarson en flaskepost fra Bahamas på nordsida av Andøya i Nordland. Flasken var kastet ut fra en båt i 2008 og hadde drevet over 7500 kilometer i Atlanterhavet.
Flaskeposter i fortellinger og populærkultur (utvalg)
I litteratur
Illustrasjon til den amerikanske dikteren Edgar Allan Poes eventyrlige novelle MS. Found in a Bottle («Manuskript funnet i en flaske» eller «Flaskeposten») fra 1833.
Den kristne, amerikanske forfatteren Nicholas Sparks (født 1965) utga i 1998 Flaskeposten (Message in a Bottle), en kjærlighetsroman som ble en internasjonal bestselger og filmatisert året etter.
Kokosnøtt-skall med melding fra John F. Kennedy, løytnant under andre verdenskrig, om å redde mannskapet hans etter forlis i Salomon-øyene 1943. Meldingen ble overbrakt med innfødte til en militærbase i Rendova.
Flaskepost er brukt som motiv og spenningselement i litteratur og populærkultur mange ganger. Noen eksempler er:
Den amerikanske dikteren Edgar Allan Poe skrev den eventyrlige novellen MS. Found in a Bottle, «Manuskript funnet i en flaske» eller «Flaskeposten», trolig som en satire over sjømannfortellinger. Novellen ble første gang utgitt i 1833.
Den svenske visedikteren Gabriel Jönsson utga diktsamlinga Flaskpost. Dikter. i 1920. Dette var forfatterens debutbok og inneholder blant annet visa Flicka från Backafall.
I A.A. Milnes barnebok Ole Brumm, som opprinnelig ble utgitt på engelsk i 1926, sender den engstelige Nasse Nøff ut flaskepost som nødrop under en forferdelig flom.
I Astrid Lindgrens fantastiske barnebok Mio min Mio, som første gang ble utgitt i 1954, prøver jeg-fortelleren i første kapittel å sende flaskepost med historien om alle eventyrene sine i «Landet i det Fjerne» til vennen Benka. Fortelleren innser imidlertid at han trenger minst tolv flasker for å få plass til alt som har skjedd. Også Lindgrens berømte romanfigur Pippi Langstrømpe morer seg med flaskepost; i Pippi Langstrømpe går ombord, som opprinnelig kom på svensk i 1946, får Pippi vennen Tommy til å skrive og sende en flaskepost med et brev om at de har vært uten snus i to dager og må reddes.
I 1973 utga Odd Eidem tekst- og essaysamlinga Flaskepost, hans sjuende samling flanerier.
Den amerikanske bestsellerforfatteren Nicholas Sparks utga romanen Message in a Bottle i 1998. Året etter kom den på norsk under tittelen «Flaskeposten» i Torgunn Nilsens oversettelse. Samme år ble den filmatisert med Kevin Costner og Robin Wright Penn i hovedrollene. Boka og filmen handler om en vakker alenemor og journalist som finner en flaskepost med et kjærlighetsbrev i, og forelsker seg i den mystiske avsenderen «G», en båtbygger og enkemann.
I 2000 utga Ragnhild RørenlettlestbokaHanne finner flaskepost. Den handler om ei jente som er på sommerferie hos morfar, som sammen havner i en jakt på smuglere. Boks er illustrert av Anette Grøstad.
Den danske bestselgerforfatteren Jussi Adler-Olsen utga i 2009 krimthrilleren Flaskepost fra P som bok nummer tre i spenningsserien Avdeling Q. Boka kom på norsk i 2011.
Erna Oslands poetiske allalderbokBrevet frå havet fra 2010 handler om en ensom fisker som får flaskepost i garnet, men ikke forstår bokstavene. Historien er et bilde på hvordan det kan oppleves ikke å forstå et språk.
I filmer
Fritz Langs spenningsfilm Die Spinnen («Edderkoppene»), som kom i to deler i 1919 og 1920, åpner med funnet av en flaskepost som inneholder et kart til en tapt Inkaskatt. Filmen handler om skattejakten og hvordan en kriminell bande kalt Die Spinnen planlegger en rivaliserende ekspedisjon.
I den svenske barnefilmen Pippi Langstrømpe på de syv hav fra 1970 sender Pippis pappa, som sitter innelåst i et tårn i sjørøverstaten Porto Piluse, flaskepost for at hun skal komme og befri ham.
I Disneys tegnefilm Bernard og Bianca fra 1977 sender hovedpersonen, den foreldreløse jenta Penny, flaskepost i håp om at noen vil redde henne fra båten i sumpene der den onde madame Medusa holder henne fanget. Flaskeposten blir funnet av en internasjonal FN-brigade av mus som sender museparet Bernard og miss Bianca for å hjelpe Penny.
I musikk
Det britiske new wave-bandet The Police spilte inn låta Message in a Bottle («Flaskepost») i 1979. Det ble gruppas første toppslager i Storbritannia. I sangteksten heter det blant annet: I’ll send an SOS to the world. I hope that someone gets my Message in a bottle.
Den tyske låtskriveren og visesangeren Reinhard Mey (født 1942) utga CD-en Flaschenpost i 1998. Tittelen er også navn på spor 2 på albumet.
Det tyske metalbandet In Extremo framfører Flaschenpost («Flaskepost») på albumet Sängerkrieg (2008) og live-albumet Am Goldenen Rhein (2009).
Den amerikanske rap-artisten Eyedea (1981–2010) skrev sangen Bottle Dreams («Flaskedrømmer») som handler om ei jente som sender flaskeposter i ei elv hver dag; etter at hun er død, finner man 500 flasker.
Svenske Tingvall Trio, Essen og Zacke utga låtene Flaskpost (på jazzalbumet Vattensaga, 2009), Flaskpost (på rapalbumet Ettan till stan, 2010) og Flaskpost från Utopia (på rapalbumet Visst är det vackert, 2010).
Annet
Flaskepost forekommer ofte i vitsetegninger om skipbrudne som har strandet på øde øyer.
Liknende meldinger
Pioneerplatene ble sendt ut med romsondene Pioneer 10 og Pioneer 11 i 1972 og 1973 og er en slags flaskepost i form av en billedbeskjed fra menneskeheten til eventuelt utenomjordisk liv, om sondene noen gang skulle bli oppdaget.
Et alternativ til å sende flaskepost er å sende ballongpost. Det vil si at man sender beskjeden mot himmelen ved hjelp av ballonger fylt med helium og lar vindene føre den avsted og falle ned når ballongene omsider går i stykker i lufta.
Også Pioneerplatene kan sammenliknes med flaskepost. Det er aluminiumsplaketter som ble sendt ut med de ubemannede romsondene Pioneer 10 og Pioneer 11 i 1972 og 1973. Plakettene viser en enkel billedbeskjed fra menneskeheten til eventuelt utenomjordisk liv, om sondene noen gang skulle bli oppdaget.
En annen liknende kommunikasjonsform er tidskapsler, det vil si ei samling gjenstander eller brev som forsegles eller gjemmes slik at folk i framtida kan finne og lese innholdet som meldinger fra fortida. Et eksempel på en «tilfeldig» eller ukjent tidskapsel var ei flaske som ble funnet våren 2009 i en murvegg i en bygning som tilhørte konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau under andre verdenskrig. Flaska inneholdt en håndskrevet lapp fra personer som satt fanget i leiren i 1944. Et norsk eksempel på flaskepost eller tidskapsel med ukjent adressat er Anders Loranges brev til framtidige arkeologkollegaer, datert 8. august 1870, og nedgravd sammen med mynter i to flasker i den store gravhaugen Raknehaugen i Ullensaker kommune i Akershus. Det kom for dagen under ei utgraving 9. august 1940.
