Fleskum er en gård sør for Dælivannet i Bærum kommune. Gården Fleskum har en spesiell plass i norsk kunsthistorie på grunn av det som hendte der sommeren 1886.
Gården er fra eldre jernalder, og navnet kommer trolig fra fleskheim, i positiv betydning. Gården tilhørte i år 1400 bispestolen i Oslo og gården var i kirkelig eie helt fram til 1825. I 1826 ble gården matrikulert og hadde da 90 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 8 sauer, samt kalkberg. Gården har hatt flere kalkovner og en industriell ovn var i drift på 1880-tallet. I området er det anlagt en kalk– og kultursti rundt Dælivannet. Ved jordet Langenga er det påvist en gravhaug.
Sommeren 1886 kalles Fleskumsommeren i norsk kunsthistorie. Christian Skredsvigs kone Maggie f. Plahte fikk gården av sin far, og etter at de hadde flyttet hjem fra Paris flyttet de inn på Fleskum og inviterte sine norske kunstnervenner hit. I tillegg til verten var det Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Kitty Kielland og Erik Werenskiold. De innrettet seg med felles husholdnning og en ukentlig fest med mange gjester. På menyen sto sild og poteter, øl og dram.
De laget flere kjente malerier denne sommeren. Motivene var mange: Gårdstunet på Fleskum, og interiører på Knabberud og Skotta og ikke minst idyllene ved Dælivannet. De lette etter norske motiver i norsk natur.