Håndavtrykk
Båtmotiv
Båtmotiv i Solalteret
Skålgroper i Solalteret
Spiralmotiv
Geometrisk figur
Utsikt mot Revheimsmyra
| Fluberget | |||
|---|---|---|---|
 Helleristning på Fluberget | |||
| Land |  Norge | ||
 Fluberget 58°56′54″N 5°38′11″Ø | |||
Fluberget er et fornminnefelt i Stavanger, med helleristninger og smårøyser fra bronsealderen. Med 170 synlige figurer og 80 skålgroper er det det største helleristningsfeltet på Jæren.
Feltet ligger på Hestnes ved Hafrsfjord, vest i Stavanger kommune. Som kulturminne fra bronsealderen er ristningene automatisk fredet etter kulturminneloven. Riksantikvarens ID-nummer er 24610.
Helleristningene er laget over lang tid, antagelig av mennesker som drev jordbruk i området. I Fluberget finner en flere halve jettegryter, dannet av smeltevann og stein i sen istid. Isen har ligget tett inntil berget, slik at halve jettegryten er laget i isen, halve i berget. De fleste helleristningene er plassert nær jettegryter på sørsiden av berget. Et søkk i berget med høy tetthet av ristninger på sørsiden blir kalt for «Solalteret».
Mange av ristningene framstiller båter, som var det vanligste motivet brukt i bronsealderen. Loddrette streker i båtene kan tolkes som mennesker eller årer og kalles mannskapsstreker. Ved båtene er det også mange skålgroper. Noen arkeologer mener at en kan ha brukt gropene til å ofre i, for eksempel blod eller smør.
Flere av ristningene er formet som bokstaven Y. Dette motivet er blitt tolket som mennesker som tilber gudene, ved å strekke armene oppover. Etter det latinske ordet for å tilbe, kalles figurene for adoranter.
Som i flere andre helleristningsfelt i Rogaland, finner en i Fluberget risset inn figurer som symboliserer fotavtrykk. Her er også risset inn håndavtrykk, et motiv som er mer sjeldent i andre felt i Rogaland og i Norge. Det er lansert flere tolkningsforslag for disse avtrykkene. En tolkning er at avtrykkene symboliserer guder, som en ikke måtte avbilde på annen måte.
I feltet finner en også geometriske figurer som sirkler og spiraler. Disse kan kanskje være solsymbol. Andre ramme- og gitterfigurer har en ikke vært i stand til å tolke.
Fluberget kan ha vært et religiøst samlingssted. Motivene i helleristningene kan være knyttet til ulike ritualer for fruktbarhet og livssyklus. Arkeologen Synnøve Vinsrygg studerte i 1979 soloppgang og solnedgang fra Fluberget ved vintersolverv, i et forsøk på å fastslå betydningen av stedet i sammenheng med dette tidspunktet. På grunn av lavt skydekke ble ikke forsøket vellykket, og Vinsrygg kunne bare anbefale videre studier for å fastslå en mulig betydning. I bronsealderen gikk sjøen inn i en vik ved Fluberget.
Helleristningene på Fluberget ble oppdaget i 1879. I 1894 ble det i Revheimsmyra, 200 meter sørøst for Fluberget, funnet to bronselurer fra yngre bronsealder. De er kanskje ofret i myra, etter å ha vært i bruk under seremonier ved Fluberget. Bronselurene er utstilt på Arkeologisk museum i Stavanger. Rørlengden i lurene var 176 cm, og lurene var demontert i fem deler, lagt fint ved siden av hverandre i myra. På nordsiden av myra, nær Fluberget, er det også funnet to flintdolker, hvorav minst den ene er fra bronsealderen. På sørsiden av myra ble det i 1879 funnet en huløks av bronse.
