

Flukten til Egypt er en fortelling i Det nye testamente i Matteusevangeliet 2,13-23, der Josef og Maria fikk forvarsel om at kong Herodes aktet å drepe alle små guttebarn i Betlehem straks etter besøket fra stjernetyderne fra Østerland. De skal da ha tatt med seg Jesus til Egypt.
Historisiteten er ikke sikker og evangeliene er ikke entydige. Den andre evangelisten som omtaler tidlige begivenheter i Jesu liv, evangelisten Lukas, nevner ikke Egypt, og man får derimot presentert at Jesus etter å ha blitt omskåret i tempelet i Jerusalem tas med til Nasaret (Luk 2,19).
Flukten til Egypt, og den senere tilbakevenden til Det hellige land, skildres slik i Matteusevangeliet:


Hendelsen er også beskrevet i apokryfe skrifter som pseudo-Matteus-evangeliet (sannsynlig tilblivelse 600-625) og det arabiske barndomsevangeliet (fra 500-tallet, der fødselsfortellingene turde være noen hundre år eldre av opphav), og da med utbroderinger. Om undergjerninger som skal ha skjedd på Jesusbarnets tilskyndelse forteller middelalderskriftet Legenda aurea (1200-tallet).
Disse skildringene er tildels svært detaljerte, og det finnes også andre. Prekener fra gammel kristen tid av forskjellige geistlige som for eksempel en homilie av biskop Zacharias (Zacharia) av Sacha (7./8. årh.), to homilier av biskop Cyriakus av Bahnasā, og en preken som tilskrives den 26. patriark av Alexandria, Timotheus II Aelurus (død på 300-tallet); koptiske og egyptiske synaxarier; og historikere som Maqrizi og Abū el-Makārim (som tradert av Abu Salih). Ved å harmonisere disse kan man, om enn med godt monn av velvilje, følge Den hellge familie fra Bethlehem og Askalon over til Nilens delta, og poppover Nilen til Øvre Nilen (Thebais).
I Pseudo-Matteus blir Josef under flukten ledsaget av tre gutter, og Maria av en jente. Jesusbarnet skal under og etter flukten ha bevirket en rekke undergjerninger: Drager falt ned for ham og hyllet ham, og en daddelpalme bøyde seg ned for Maria og det utsprang en kilde fra dens stamme. Da familien ankom den egyptiske by Sotinen, visste de ikke hvor de skulle finne husrom. Da Maria med Jesus i armene trådte inn i et tempel, styrtet gudebildene sammen der inne. Prestene og bybefolkningen omvendte seg etter dette store tegn.
Ifølge et arabiske barndomsevangeliet oppsøkte Den hellige familie et sykehus som var viet til den høyeste egyptiske guddom. Jorden bevet, og guddommen forkynte for de forskrekkede egyptere at dette skjedde fordi her var en ekte gud kommet. Deretter styrtet hans gudebilde sammen.
I Legenda aurea (Kapittel: «Om det uskyldige lille barn») skjedde det i Hermopolis i Teben at et helbredende tre ved navn Persidis bøyde seg ned for Herren. Dessuten lå det et ødelagt gudebilde i et egyptisk tempel.
Flukten til Egypt er et meget yndet motiv i kirkekunsten. De kunstneriske gjengivelser henter da sine motiver og momenter ikke bare fra den nytestamentlige beretning, men også fra de senere oldtids- og middelalderkilder og fromme meditasjoner. Man har for eksempel gjerne også et motiv om en hvilestund underveis fra Betlehem til Egypt (ikke omtalt i Matteusevangeliet), og også et undermotiv som skildrer Den hellige families tilbakereise fra Egypt og da til Nasaret (nevnt av Matteus).