Flygeagamer

Flygeagamer
Draco volans
Nomenklatur
Draco
L., 1758
Populærnavn
flygeagamer
Hører til
agamer,
skjellkrypdyr,
sauropsider
Økologi
Antall arter 38
Habitat skog
Utbredelse Sør- og Sørøst-Asia
Inndelt i

se artikkel

Flygeagamer er en slekt av agamer som lever fra India til Sør-Kina, Filippinene, Molukkene og Timor.

De har en hudfold på begge sider av kroppen, som er festet til forlengede ribbein, og som gjør det mulig for dem å glidefly mellom trær. Hannene har en hakelapp som vises fram når de kjemper om territorier. Flygeagamer finnes i mange typer skog, som tropisk regnskog, tørrere skoger, og til og med i parker i storbyer.

Slekten er rikest utviklet på Sundaøyene, der minst seks arter kan leve i samme område. Flygeagamer finnes på begge sider av Wallacelinjen. Fargen på hakelappen og flygehuden er viktig for artsbestemmelsen. Dette gjorde at de europeiske herpetologene som arbeidet med flygeagamer på 1800-tallet, undervurderte mangfoldet, ettersom de ikke hadde anledning til å observere levende eksemplarer.

Arter

Følgende liste omfatter alle sikre arter, og bygger på McGuire & Alcala, McGuire & Kiew, og McGuire & al.

Referanser

  1. ↑ Masanao Honda m.fl. (1999). «Phylogenetic relationships of the flying lizards, genus Draco (Reptilia, Agamidae)». Zoological Science. 16 (3): 535–549. ISSN 0289-0003. doi:10.2108/zsj.16.535.
  2. ↑ Jimmy A. McGuire og Angel C. Alacala (2000). «A taxonomic revision of the flying lizards of the Philippine Islands (Iguania: Agamidae: Draco), with a description of a new species» (PDF). Herpetological Monographs (14): 81–138. ISSN 1938-5137.
  3. ↑ Jimmy A. McGuire og Kiew Bong Heang (2001). «Phylogenetic systematics of Southeast Asian flying lizards (Iguania: Agamidae: Draco) as inferred from mitochondrial DNA sequence data» (PDF). Biological Journal of the Linnean Society. 72 (2): 203–229. ISSN 0024-4066. doi:10.1006/bijl.2000.0487.
  4. ↑ Jimmy A. McGuire m.fl. (2007). «The flying lizards of the Draco lineatus group (Squamata: Iguania: Agamidae): A taxonomic revision with descriptions of two new species» (PDF). Herpetological Monographs (21): 179–212. ISSN 1938-5137.

Eksterne lenker