Folkeforsamlingen (Romerriket)
 | Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme (753 f.Kr.–509 f.Kr.) | |
| Romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.) | |
| Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Folkeforsamlingene var den lovgivende og juridiske makten i den romerske republikk. I motsetning til senatet og embetene, var forsamlingene åpen for de alminnelige borgerne i Roma. Folkeforsamlingen bestemte om riket skulle gå i krig, og den vedtok og avslo lovforslag. Embetsmennene ble valgt av forsamlingen, i tillegg til at den fungerte som en domstol. Folkeforsamlingen bestod av fire underordnede forsamlinger, centurieforsamlingen (Comitia Centuriata), tribusforsamlingen (Comitia Tributa), Comitia Calata, og Comitia Curiata
- Comitia curiata
- Comitia curiata, kurieforsamlingen, var den eldste folkeforsamlingen i Roma, med røtter tilbake til kongeperioden. Forsamlingen bestod av 30 slektsenheter, kuriene, men mistet sin betydning i republikken.
- Comitia centuriata (Centurieforsamlingen)
- Centurieforsamlingen var opprinnelig en forsamling av krigere. Det var i centurieforsamlingen at kriger ble erklært, og fredslutninger ble avgjort. Forsamlingen kunne dømme folk til døden, og velge konsuler, pretorer og sensorer (hvert femte år).
Autoritetsdata