Skolehjem var en tidligere norsk institusjon eller anstalt som kombinerte barnehjem og skole, og som hadde til oppgave å forbedre barn og ungdom som hadde vist dårlig oppførsel eller var rammet av omsorgssvikt. Skolehjemmene ble tidvis også kalt redningshjem, forbedrings- og oppdragelsesanstalter eller 'offentlige skoler'. Skolehjemmene i Norge sto under Kirke- og undervisningsdepartementets tilsyn, med hjemmel i Lov av 6. juni 1896 om Behandlingen av forsømte Børn. I 1951 kom 'Spesialskoleloven', og skolene ble da etter hvert kalt spesialskoler. Noen få av skolehjemmene ble da overført til Sosialdepartementet fra 1. juli 1953, og fikk betegnelsen verneskoler. Dette gjaldt Bjerketun i Bærum og Bastøy (Foldin).
De mest kjente skolehjemmene i Norge var de statlig drevne guttehjemmene Toftes gave på Helgøya i Mjøsa, Ulfsnesøy oppdragelsesanstalt fem mil øst for Bergen, Lindøy utenfor Stavanger, Falstad skolehjem på Ekne ved Levanger i Nord-Trøndelag og Bastøy skolehjem i Oslofjorden, utenfor Horten.
I 1948 var det til sammen 412 elevplasser for gutter, 177 for jenter. I de påfølgende årene sank skolehjemsplassene ganske raskt i antall, blant annet som følge av at Toftes Gave ble nedlagt som skolehjem i 1949. I 1950 var det 347 barn i skolehjem. Til sammenligning var 893 barn plassert i barnehjem.
Nedenstående opplisting er ikke komplett. For en mer utførlig beskrivelse, se