Force majeure (fransk for «større kraft, overmakt») er en vanlig klausul i kontrakter som i utgangspunktet løser en eller begge parter fra ansvar for mislighold når en ekstraordinær hendelse eller omstendigheter utenfor partenes kontroll – som flom, krig, opprør og naturkatastrofer – hindrer en eller begge parter i å gjennomføre forpliktelser foreskrevet i kontrakten. Begrepet skriver seg fra romerretten.
Under internasjonal lov refererer force majeure til uimotståelige eller uforutsette hendelser utenfor kontrollen til staten som setter staten ute av stand til å gjennomføre internasjonale forpliktelser.
I alminnelig deliktsrett (erstatningsrett utenfor kontrakt) anses force majeure i enkelte tilfeller å være ansvarsbefriende der det i utgangspunktet foreligger et objektivt ansvar (ansvar uten skyld). Dette gjelder både i norsk erstatningsrett og erstatningsrett.
Det er også blitt vanlig på norsk å benytte det engelske uttrykket act of God (Guds gjerning).