Forskaling er en midlertidig konstruksjon som former den ferske betongen og holder den på plass til den har hardnet.
Betegnelsene form og forskaling har lett for å bli brukt om hverandre. Med form menes selve flatene som former betongen, altså overflaten til forskalingen. Med forskaling menes både formen og de støttende og avstivende konstruksjonene som holder formen på plass.
Forskaling deles inn i flere typer:
- Tradisjonell forskaling som er forskaling bygd opp av trevirke, plank, bord og finerplater, på god gammeldags måte.
- Systemforskaling er forskalingselementer som kan monteres raskt og brukes om igjen flere ganger. Det finnes forskalingssystemer til mange forskjellige konstruksjonstyper som dekker, vegger og søyler. Det er flere forskjellige produsenter av disse systemene, og de kan normalt ikke brukes om hverandre.
- Klatreforskaling er forskaling som løftes oppover konstruksjonen etappevis etter hvert som byggearbeidene skrider fram.
- Glideforskaling er forskaling som glir med jevn fart oppover konstruksjonen etter hvert som byggearbeidene skrider fram.
Det hender ofte at former krever en kombinasjon av de to prinsipp-forskalingene. Det er her en forskalingssnekker har noe å bryne seg på.
Et godt eksempel er en trappeforskaling, med under og overside. Her skal det kombineres å hindre at betongen «faller ned», og «renner ut». Trappeforskaling er også ofte brukt som fagprøve for en forskalingsnekker.
Noen konstruksjoner er så avanserte at vi trenger et stort antall detaljtegninger for å forstå hvordan formen skal se ut. Brukonstruksjoner, svingtrapper og buer, er typiske eksempler på der vi trenger mange tegninger for å få formen til å stemme, da målene endrer seg mye. Det finnes flere nye typer forskalinger, blant annet grunnmur man støper av isoporklosser.