Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |

Fornminne er et synonym for fortidsminne. Begrepet fornminne gikk ut av bruk innen lovgivningen i 1970-åra. I 1978 ble Lov om fornminner og Lov om bygningsfredning slått sammen til én lov: Lov om kulturminner av 1978. I Lov om fornminner fra 1905 (revidert 1951) var det bestemt at alle spor etter mennesker fra før år 1537 var automatisk fredet.
I norsk lovgivning og forvaltning er begrepet fornminne erstattet med automatisk fredet kulturminne. Dette omfatter mye mer enn spor etter mennesker fra før 1537. Slike minner er automatisk fredet etter kulturminneloven, og det er dermed ikke nødvendig med særskilt fredningsvedtak for disse. Typiske, faste fornminner er gravhauger, rydningsrøyser, helleristninger, fangstgroper og hustufter.
Automatisk fredede kulturminner studeres hovedsakelig innenfor fagfeltet arkeologi.
Gjenstander som skriver seg fra før reformatorisk tid, dvs. såkalte løse kulturminner er Statens eiendom. Det påligger finneren plikt til å overlevere slike gjenstander til vedkommende myndighet, dvs. fylkeskonservatoren eller et av de fem arkeologiske landsdelsmuseene. Finneren har krav på finnerlønn.
Fortidsminneforeningen ble stiftet i 1844 og viser at det da eksisterte en gryende bevissthet om fornminnenes kulturelle verdi. Dette kom første gang formelt til uttrykk i Norge i lov om kirker og kirkegårder som ble vedtatt i 1893. En rekke stavkirker og steinkirker fra middelalderen som menighetene vurderte som gamle og ubrukelige var da allerede revet.
Den første norske fredningsloven, Lov om Fortidsminder, som omfattet forhistoriske og middelalderske monumenter, gjenstander og bygninger kom i 1905. I 1912 ble institusjonen Riksantikvaren opprettet og i 1920 ble loven av 1905 supplert med en lov som også omfattet enkeltbygninger fra etter reformasjonen. I 1927 ble det vedtatt lovforbud mot å føre bygninger og gjenstander som var eldre enn 100 år eller som hadde særlig historisk interesse ut av landet. Disse fredningsbestemmelser ble så føyd sammen i lov av 29. juni 1951 om fornminner. Denne loven ble siden erstattet av lov om kulturminner av 9. juni 1978. Denne er senere revidert (2001).
Dagens lovbestemmelser omfatter faste kulturminner, løse kulturminner, skipsfunn og arkitektonisk eller kulturhistorisk verdifulle byggverk og anlegg. Spesielle bestemmelser gjelder samiske kulturminner.