Fossorial (av la. fossōrius (utrustet/tilpasset for graving/hulegraving), via fodiō (grav)) eller gravende er et uttrykk som beskriver en arts gravende adapsjon i sitt naturlige miljø (habitat), i mange tilfeller en adapsjon/modifisering av (fram)lemmene for å kunne grave i jorden, for eksempel grave ganger og huler, men det kan også være en adapsjon for å «bore seg ned» i løse masser for lemmeløse arter.
Eksempler på fossoriale arter er mange typer insekter og virvelløse dyr, insektetere (Eulipotyphla), for eksempel muldvarper (Talpidae) og furespissmus (Solenodontidae), som begge er spesielt godt utrustet til å grave ganger og huler.
Dyr som er tilpasset en fossorial tilværelse kan i en fellesbetegnelse kalles fossorialer. Man kan også snakke om fossorialt utrustede dyr eller fossoriale egenskaper, samt semi-fossorial adapsjon med mer.
