Fota Island (irsk: Fóite) er en øy i havnen Cork Harbour i Irland, like nord for den større øya Great Island. Øya består av to byområder som begge kalles Foaty: en hver i de verdslig sognene Clonmel (den vestlige halvdelen av Great Island) og Carrigtohill (på fastlandet). Her ligger en dyrepark, det historiske Fotahuset med dekorative hager og en 18-hulls golfbane, omgitt av høye eiketrær, som eies av Fota Island Golf Club and Resort.
Navn
Selv om Foaty er lovpålagt og skrivemåten fastsatt på 1800-tallet av Ordnance Survey of Ireland, er Fota nå mer vanlig i bruk. Opprinnelsen til navnet er usikker. Det kan være av hiberno-norrøn opprinnelse, hvor siste ledd er fra norrønt-oy/-ey, «øy»; Donnchadh Ó Corráin foreslår fódr + oy, «Fotøy», grunngitt i øyas posisjon ved munningen av elven Lee ned fra byen Cork; en del referanser fra middelalderen har en -r- i navnet. Ó Corráin er derimot skeptisk til en del kreative og foreslåtte irsk-gæliske etymologier, som fód thige, «torvhus», fodh teith, «varm gresstorv», og feóidhte, «råtnet/visnet».
Fotahuset
Utsikt over Fota House.
Fotahuset var det tidligere hjemmet til Smith-Barry-familien (jarlene av Barrymore siden 1627), etterkommere av Philip de Barry, en normannisk soldat fra Pembrokeshire i England. Familien de Barry kom fra Wales som en del av den normanniske invasjonen av Irland. Familien ble tildelt land i Fota og andre steder i 1185. Familien bodde først på festningen Barryscourt Castle i Carrigtwohill, deretter på Castlelyons hvor de hadde omfattende landområder. Fotahuset var opprinnelig en jakthytte og ble familiens hovedresidens på 1820-tallet da arkitekten, Richard Morrison (1767–1849) og hans sønn Vetruvius Morrison (1794–1838), opprettet det nåværende herskapshuset med over 70 rom.
Det siste medlemmet av Smith-Barry-familien som bodde i Fotahuset var Dorothy Bell (1894–1975), datter av adelsmannen og den konservative politikeren Arthur Smith-Barry, 1. baron Barrymore (1843–1925). Hun fortsatte å utvikle og registrere plantesamlingene i hagene og i arboretet, som familien hennes hadde startet på 1840-tallet. Ved Bells død i 1975 ble boet solgt til University College Cork.
I løpet av siste del av 1900-tallet kom huset i en viss forfall – og kulminerte med at et tak kollapset. Dette stengte huset for publikum en stund. Den ble restaurert ved hjelp av EU, irske myndigheter og private midler, før den ble gjenåpnet tidlig i 2002. I desember 2007 overtok den nye Irish Heritage Trust ansvaret for Fotahuset.
Fotahagene består av en botanisk hage med trær og busker, høye murer og terrasser. Hagen har mange sjeldne og eksotiske busker og trær, i tillegg til en stor rosehage.
Fota dyrepark
Giraffer i dyreparken
Dyreparken, Fota Wildlife Park, ble åpnet i juli 1983 av Irlands president, Patrick Hillery, og har som hovedmål å bevare det globale dyrelivet. Det er et felles prosjekt av Zoological Society of Ireland og University College Cork. Parken har mere enn 70 arter av eksotiske dyr i åpne og naturlige omgivelser. Blant de dyr man finner i parken, er struts, sjiraff, kenguru, sebra og antilope. Alle dyrene kan gå fritt inne på et 200 mål stort område, bortsett fra gepardene og de andre rovdyrene, som holder til i inngjerdede områder.
Mange av dyreartene representert i dyreparken er utrydningstruede. Dyreparken er involvert i avlsprogrammer for disse truede artene, i tillegg til å være en avlskilde for andre dyreparker rundt om i verden. En asiatisk helligdom åpnet i 2015, og omfatter innhegninger for tigre og andre dyr. I 2017 var parken den ellevte mest populære betalte attraksjonen i Irland, med 455 559 besøkende det året.
.jpg)