France 2

France 2
Lansert1. januar 1964; 62 år siden (1964-01-01) (opprinnelig kanal)
7. september 1992; 34 år siden (1992-09-07) (dagens kanal)
LandFrankrikes flagg Frankrike
HovedkvarterParis
Tidligere navnLa deuxième chaîne de la RTF (1964)
La Deuxième Chaîne de l’ORTF (1964–1975)
Antenne 2 (1975–1992)
Eid avFrance Télévisions
MottoFrance 2, Plus 2 passion.
(France 2, mer av lidenskapen.)
Søsterkanal(er)France 3
France 4
France 5
Strømmende media
URL for strømmende mediahttps://www.france.tv/france-2/direct.html
Nettstedwww.france.tv (fr)
France 2 på Commons

France 2 (norsk oversettelse: Frankrike 2) er Frankrikes største statlige tv-kanal. Kanalen eies av det statlige kringkastingsselskapet France Télévisions, som også driver kanalene France 3, France 4 og France 5. France Télévisions deltar også i de flernasjonale tv-kanalene ARTE og Euronews. I 2021 var France 2 landets nest største med en markedsandel på 14,7 prosent.

Bakgrunn

Historie

France 2 startet prøvesendinger i januar 1964 og regulære sendinger i april samme år, da under navnet RTF Télévision 2. Kanalen var andrekanalen til den daværende franske statlige kringkasteren Radiodiffusion-télévision française (RTF), senere ORTF. Senere samme år ble kanalen omdøpt til La Deuxième Chaîne (den andre kanalen). Regulære fargesendinger startet 1. oktober 1967, som den første tv-kanalen i Frankrike. Kanalen kringkastet med SECAM-systemet.

I 1974 ble det franske kringkastingsselskapet ORTF delt opp i syv ulike organisasjoner – blant annet tre fjernsynsselskaper: TF1, Antenne 2 og FR3 – dag kjent som France 3. Dagens France 2 er den direkte etterkommeren til Antenne 2. I 1981 ble kringkastingsmonopolet til de tre kanalene hevet, og en rekke privateide kanaler, blant andre Canal+, etablerte seg i det franske tv-markedet. Mens fisjonen av ORTF var ment å stimulere til økt variasjon og konkurranse mellom TF1 og Antenne 2, skjedde det motsatte. For å nå flest mulig seere og holde på annonsørene i den økte konkurransen, valgte både TF1 og France 2 å satse på brede underholdningsshow, amerikanske tv-serier og såkalt lettere programmer.

Omstruktureringer etter 1989

I 1987 ble TF1 privatisert, og de franske statseide kanalene som Antenne 2, ble hardt presset. De statlige kanalene mistet 30 prosent av sin markedsandel mellom 1987 og 1989. I et forsøk på å redde de statlige kanalene, ble Antenne 2 og FR3 slått sammen i ett felles selskap: France Télévisions. I 1992 ble kanalene omdøpt til henholdsvis France 2 og France 3.

De to kanalene økte sine markedsandeler til 41 prosent i 1995, og France 2 var sterkt avhengig av reklame- og sponsorinntekter. Særlig var konkurransen med den tidligere søsterkanalen TF1 sterk, og begge kanalene sendte store underholdnings- og nyhetsprogrammer samtidig.

France 2 og de andre statlige kanalene har vært finansiert gjennom en kringkastingsavgift og reklame. Fra 2010 har tv-reklamen på kanalen gradvis blitt utfaset, først på kveldstid og siden på dagtid.

7. april 2008 gikk France 2 over til bredskjermformat (16:9), og en HD-utgave av kanalen (France 2 HD) ble lansert 1. juli 2008. I dag er France 2 Frankrikes nest største tv-kanal, med en markedsandel på 14,7 prosent i 2021. Hovedkonkurrenten TF1 er størst med 19,7 prosent.

Referanser

  1. 1 2 «Médiamétrie – Yearly Médiamat 2021» (PDF). www.mediametrie.fr (på engelsk). Mediametrie. 5. januar 2022. Arkivert fra originalen (PDF) 7. juli 2022. Besøkt 7. juli 2022.
  2. 1 2 3 4 «Television history: the French exception?». InaGlobal (på engelsk). 21. januar 2011. Besøkt 2. desember 2017.
  3. ↑ Rigourd, Serge. "France", in Western Broadcasting at the Dawn of the 21st Century, sider 255, 270. Eds. Haenens, Leen; Saeys, Frieda. Walter de Gruyter, 2001. ISBN 3-11-017386-7
  4. ↑ Looseley, David. Popular Music in Contemporary France: Authenticity, Politics, Debate, side 122. Berg Publishers, 2003. ISBN 1-85973-636-X
  5. ↑ Rollet, Brigitte. "Television in France", in Television in Europe, sider 39–40. Eds. Coleman, James A.; Rollet, Brigitte. Intellect Books, 1997. ISBN 1-871516-92-7
  6. ↑ Hart, Jeffrey A. Technology, Television, and Competition: The Politics of Digital TV, side 46. Cambridge University Press, 2004. ISBN 0-521-82624-1
  7. ↑ Scriven, Michael; Lecomte, Monia. Television Broadcasting in Contemporary France and Britain, sider 46, 51. Berghahn Books, 1999. ISBN 1-57181-754-9
  8. ↑ «European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels». The Hollywood Reporter (på engelsk). Besøkt 2. desember 2017.
  9. ↑ France 2 goes 16:9 widescreen : Broadband TV News
  10. ↑ France 2 HD launches on CanalSat : Broadband TV News
  11. ↑ «Top TV channels in France by audience share 2012-2015 | Statistic». Statista (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. desember 2017. Besøkt 2. desember 2017.

Eksterne lenker