| France Gall | |||
|---|---|---|---|
| Født | Isabelle Geneviève Marie Anne Gall 9. okt. 1947 12. arrondissement i Paris (Frankrike) | ||
| Død | 7. jan. 2018 Neuilly-sur-Seine (Frankrike) | ||
| Beskjeftigelse | Sanger | ||
| Utdannet ved | Lycée Paul-Valéry | ||
| Ektefelle(r) | Michel Berger (1976–1992; avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Partner(e) | Claude François (1964–1967) Julien Clerc (1970–1974) Bruck Dawit (1995–2018; avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Far | Robert Gall | ||
| Mor | Cécile Berthier | ||
| Søsken | Patrice Gall | ||
| Barn | Raphaël Hamburger Pauline Hamburger | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre (2018–) | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (2013) Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2017) Victoires de la Musique – Female artist of the year (1987; neste: Mylène Farmer, tema for: Victoires de la musique 1987, forrige: Catherine Lara) Vinner av Eurovision Song Contest (1965; for verk: Poupée de cire, poupée de son) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Artistnavn | France Gall | ||
| Sjanger | Yé-yé, popmusikk | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Aktive år | 1963–2000 | ||
| Plateselskap | Warner Music Group, Universal Music France, Atlantic Records, Universal Music Group, Philips, Decca Records | ||
| IMDb | IMDb | ||
France Gall (født Isabelle Geneviève Marie Anne Gall; 1947–2018) var en fransk yé-yé-sanger med en omfattende karriere.
Hun kom fra en familie der faren var tekstforfatteren Robert Gall, og moren, Cécile Berthier, var datteren til Paul Berthier, medgrunnlegger av Petits Chanteurs à la Croix de Bois. Hun var søskenbarnet til gitaristen Danys Lable og komponisten Vincent Berthier de Lioncourt.
Våren 1963 oppfordret faren henne til å spille inn sanger og sende demoene[klargjør] til musikkforleggeren Denis Bourgeois. I juli samme år var hun på en audition hos Bourgeoius ved Théâtre des Champs-Élysées i Paris, og etter dette ønsket han å skrive kontrakt med henne umiddelbart. Gall signerte senere for Philips Records.
Galls første single, «Ne sois pas si bête» («Ikke vær så dum»), ble spilt på radio for første gang på hennes 16-årsdag. Den ble gitt ut i november og ble en hit. Bourgeois spurte så Serge Gainsbourg om å skrive sanger til Gall, og hans «N'écoute pas les idoles» («Ikke hør på idolene») ble hennes andre single og toppet de franske listene i mars 1964.
Gall vant Eurovision Song Contest i 1965 for Luxembourg med Gainsbourg-sangen «Poupée de cire, poupée de son». Året etter spilte hun inn en ny Gainsbourg-sang, «Les Sucettes» («Slikkepinnene» eller «Smokkene»). Sangene Gainsbourg skrev for henne var fulle av dobbeltbetydninger med seksuelle undertoner, men den unge Gall forstod ikke dette på denne tiden. I senere år kritiserte hun Gainsbourg for å ha utnyttet uskylden hennes for å få seg en god latter, og på 1970-tallet sluttet Gall å fremføre Gainsbourg-sangene i konsertene sine.
Blant dem som har skrevet sanger for henne er Georges Moustaki.
I 1966 flyttet hun til Tyskland, og spilte inn et album på tysk der. En av samarbeidspartnerne hennes på dette albumet var komponisten Giorgio Moroder, som senere (2017) samarbeidet med Daft Punk.
Tidlig på 1970-tallet flyttet hun tilbake til Frankrike.
Gall giftet seg i 1976 med den franske sangeren og låtskriveren Michel Hamburger, hvis scenenavn var Michel Berger, som hun også hadde en suksessrik sangkarriere sammen med. De fikk to barn. Michel Berger døde brått av et hjerteinfarkt i 1992 og datteren Pauline gikk bort i 1997, bare 19 år gammel, i cystisk fibrose. Etter mannens og datterens død bosatte Gall seg i Dakar i Senegal.
Gall var involvert i Cœur de Femmes, en veldedighetsorganisasjon som hjelper hjemløse barn særlig i land i Afrika.