| Franz de Paula Albert Eder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. jan. 1818 Hallein | ||
| Død | 10. apr. 1890 (72 år) Salzburg | ||
| Beskjeftigelse | Pedagog, katolsk prest (1843–), politiker, diakon (1843–), katolsk biskop, erkebiskop | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Deutschliberale Partei | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
Franz de Paula Albert Eder O.S.B. (opprinnelig Albert Eder; født 30. januar 1818 i Hallein i Habsburgmonarkiet; død 10. april 1890 i Salzburg) var katolsk erkebiskop av Salzburg.
Albert Eder ble født som sønn av den keiserlige og kongelige distriktskontrollør Peter Paul Eder og hans hustru Theresia, født Hintner. Han studerte i Salzburg og gikk inn i benediktinerklosteret St. Peter, hvor han fikk navnet Franz de Paula, og avla sine løfter den 3. april 1842.
Han ble ordinert til prest den 1. august 1843. Den 17. januar 1857 ble han valgt til abbed i sitt kloster. Fra 1860 til 1865 var han medlem av det keiserlige råd, og også medlem av delstatsparlamentet fra 1861 til 1867 (første valgperiode), 1870 til 1871 (tredje valgperiode), og fra 5. april 1877 (femte og sjette valgperiode, erkebiskopens virilstemme, som han hadde siden forgjengerens død).
Den 27. mai 1876 ble han utnevnt til erkebiskop av Salzburg, etter Maximilian Joseph von Tarnóczy. Prahas erkebiskop, Friedrich Johannes Jacob Cölestin von Schwarzenberg, urdinerte ham til biskop den 22. oktober 1876. Medkonsekrerende var biskop Vinzenz Gasser av Brixen, biskop Valentin Wiery av Gurk, biskop Jakob Ignaz Maximilian Stepišnik (Stepischnegg) av Lavant, og biskop Johann Baptist Zwerger av Seckau.
Franz Eder var en stor liebhaber av kirkemusikk og liturgisk menighetssang, og utgav en ny salmebok («Alleluja»).
Hans grav er i Salzburgs domkirke.
Hans episkopalgenealogi er: