Franz Xaver Eichinger

Bakgrunn

Franz Xaver Eichinger, den eldste av syv barn av en snekker og statlig skogbruksarbeider, gikk på barneskole i Fischbach ved Nittenau fra 1917 til 1923. Som 13-åring begynte han i St. Peter misjonshus i Tirschenreuth. Sammen med 16 andre seminarister var han en av de første studentene ved det nystiftede Steyler misjonshus i Ingolstadt den 6. september 1924, og ble uteksaminert fra Reuchlin Gymnasium i Ingolstadt i 1931. I 1931 sluttet han seg til ordenen av Det Guddommelige Ords misjonærer (Steylermisjonærene) og studerte filosofi i skolastikatet ved St. Gabriel misjonsseminar nær Wien, hvor han også avla sine første løfter. Han underviste ved Marienburg privatgymnasium nær Rheineck ved Bodensjøen. Fra 1934 til 1938 studerte han teologi ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma. I 1937 avla han sine siste løfter ved Collegio del Verbo Divino i Roma.

Prest

Den 31. oktober 1937 ble han ordinert til prest ved Det pavelige Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe i Roma. Han virket først som lærer i klassiske språk, engelsk, matematikk og kroppsøving ved misjonærskolen i St. Wendel i Saarland.

Kinamisjonær

I 1940 dro han som misjonær til Kansu i det sentrale Kina, og nådde dit etter en 18-dagers reise med Sibirekspressen. I 1941 ble han lærer i Tsaochowfu i Shantung-provinsen. Fra slutten av 1942 til den 1. august 1945 arbeidet han som misjonær i Chinghu og Sinsiang. Den 1. august 1945 ble han arrestert av den kommunistiske «8. armé» og deportert til det kinesiske innlandet. I 1945 kunne han returnere til Sinsiang-misjonen med forfalskede papirer. Fra 1946 til 1949 arbeidet han i Ninshien i den sørlige Kansu-provinsen og bygde et misjonssykehus i Minchow. I 1948 tok han doktorgraden i medisin i Shanghai.

Etter at kommunistene tok makten i september 1949, arbeidet han som lege og pastor, først i Tibet og Mongolia, deretter fra 1950 til 1951 i Huangyang i Chinghai-provinsen. I 1951 ble han overlege ved det katolske sykehuset i Sinning, hovedstaden i Chinghai-provinsen.

I 1953 ble han tvunget til å forlate Kina, om enn under Mao Tse-Tungs vern.

Etter utvisningen

Fra 1953 underviste han i religion ved yrkesskolen i Regensburg i Vest-Tyskland. Fra 1954 til 1988 veiledet han asiatiske studenter ved misjonsseminaret i Ingolstadt. Fra 1988 til 1991 bodde han i misjonshuset i Tirschenreuth, og fra 1991 til 1992 i misjonshuset i St. Wendel.

Eichinger grunnla «Selskapet for opplæring av jordanske jenter til å bli sykepleiere», som ble oppløst i 2011. I 1967 grunnla pater Eichinger et misjonsselskap i Wuppertal-Barmen, det såkalte «Gemeinschaft der Liebet» og «Unio Caritatis».