| Frederic Leighton | |||
|---|---|---|---|
Frederic Leighton, selvportrett, 1880 | |||
| Født | Frederic Leighton Leighton 3. des. 1830 Scarborough | ||
| Død | 25. jan. 1896 London | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, politiker, tegner, kunstner | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Akademie der Künste Berlin Accademia di Belle Arti, Firenze Royal Academy Heatherley School of Fine Art | ||
| Far | Frederick Septimus Leighton | ||
| Mor | Augusta Susan Nash | ||
| Søsken | Alexandra Orr | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | London | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Prix de Rome Royal Gold Medal (1894) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Æreslegionen Knight Bachelor | ||
| Signatur | |||
Frederic Leighton, 1. baron Leighton, (1830–1896) var en engelsk maler og billedhugger som arbeidet med historiske, bibelske og klassiske emner.
Leighton var en av de mest innflytelsesrike viktorianske malere. I siste halvdel av 1800-tallet var han anerkjent som den moteriktige og betydningsfulle billedkunstneren i England.[trenger referanse] Hans suksess bygde på at han med hell maktet å fange inn den viktorianske nostalgi og lengselen etter «den gylden tiden» til antikke Hellas og Roma. I klassisk inspirerte verker som Clytie (cirka 1895–1896), Idyll (cirka 1880–1881), og Greek Girls Picking up Pebbles by the Sea (cirka 1871), avbildet Leighton en idealisert versjon av fortiden som appellerte direkte til tidens følsomhet. Ved å kombinere en feilfri maleteknikk med en skarp sans for farge og komposisjon skapte Leighton noen av de mest minneverdige bilder på 1800-tallet.
Leighton var født i Scarborough i en familie som besto av leger. Han ble utdannet ved University College School i London og fikk deretter sin kunstneriske trening på kontinentet, først fra Edward von Steinle og deretter fra Giovanni Costa. Da han var 24 år studerte ved Accademia di Belle Arti i Firenze. Han levde i Paris fra 1855 til 1859 og hvor han møtte Ingres, Delacroix, Corot og Millet.
I 1860 flyttet han til London hvor han ble assosiert med pre-rafaelittene. Han formga Elizabeth Barrett Brownings gravstein for Robert Browning i den engelske kirkegården i Firenze i 1861. I 1864 ble han en partner i Royal Academy og i 1878 ble han akademiets president (1878–1896). Hans skulptur, Athlete Wrestling with a Python (1877), ble i sin tid sett på som det som innledet en renessanse for samtidig britisk skulptur, referert til som «den nye skulptur». Hans malerier representerte Storbritannia ved den store utstillingen i Paris i 1900.
Leighton ble slått til ridder ved Windsor i 1878 og han ble baronett i 1886 og baron i 1896. Han var den første maler som opphevet til adelsstanden i listen ved 1896. Adelsbrevet som dannet tittelen Baron Leighton av Stretton i grevskapet Shropshire, ble utstedt den 24. januar 1896, men Leighton døde den neste dagen av hjertesvikt (angina pectoris). Ettersom han var ugift ble hans baroni avsluttet med ham og etter å ha eksistert i kun en dag – noe som har vært en uslåelig rekord i adelsstanden siden.
Hans hus i Holland Park i London har blitt gjort om til et museum, Leighton House Museum. Det inneholder et antall av hans tegninger og malerier foruten flere av hans skulpturer, blant annet den før omtalte Athlete Wrestling. Huset har også mange verker av Leightons inspirasjoner, blant annet hans samlinger av Isnik-fliser. Bygningens senter er den enestående Arab Hall.
Leightons anerkjennelse har ikke dalt i ettertiden. I 2007 mente en kunstskribent i Herald Tribune at det er ikke nok å nyte en overlegen teknikk og håndverk for å bli en stor kunstner – man må også ha en visjon, for ellers vil man ende opp som en mester i kitsch.

