Frédéric Passy

Frédéric Passy
Født20. mai 1822Rediger på Wikidata
Paris, Île-de-France, Frankrike
Død12. juni 1912Rediger på Wikidata (90 år)
Neuilly-sur-Seine, Île-de-France, Frankrike
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, politiker, diplomat, humanist, diplomutdanning, pasifist, forfatter Rediger på Wikidata
Embete
  • Député de la Seine (1881–1889)
  • president (Société d'économie politique)
  • Conseiller général de Seine-et-Oise (1874–1898)
  • president (Association française pour l'avancement des sciences, 1883–1883) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Condorcet
Lycée Louis-le-Grand
Ektefelle(r)Marie Blanche Passy
BarnJean Passy
Marie-Alix Passy
Paul Passy
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière du Montparnasse
Medlem av
6 oppføringer
  • Académie des sciences morales et politiques (1877–)
  • Den interparlamentariske union
  • League of Peace and Freedom
  • Ligue internationale de la paix
  • Ligue Nationale contre l’Athéisme
  • Conférence Molé-Tocqueville
UtmerkelserNobels fredspris (1901; sammen med: Henri Dunant)
Kommandør av Æreslegionen
Signatur
Frédéric Passys signatur

Frédéric Passy (født 20. mai 1822 i Paris, død 12. juni 1912 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk økonom, politiker og humanist. Han ble i 1901 tildelt den første Nobels fredspris for hans livslange arbeid for internasjonale fredskonferanser, diplomati og voldgift. Passy delte prisen med Henri Dunant.

Liv og virke

Bakgrunn

Passy ble født i Paris som sønn av Felix Passy, en veteran fra slaget ved Waterloo, og Marie-Louis-Pauline Salleron. Hans onkel var Hippolyte Passy, som var minister i regjeringen til både Louis Philippe og Napoleon III.

Passy studerte juss ble i en alder av 22 regnskapsfører for statsrådet (Conseil de Droit), og arbeidet der i tre år til 1849.

Økonom, politiker

Passy ble i 1863 tilbudt et professorat i økonomi, men avslo å ta imot det fordi han foraktet det franske keiserdømme.[trenger referanse] Etter monarkiets fall ble han medlem av nasjonalforsamlingen, og 1881-89 av deputertkammeret, men oppnådde ikke gjenvalg i 1889.

Passy var liberal og arbeidet for en fri handel over landegrensene. Som parlamentariker på venstresiden, opponerte han mot fransk kolonipolitikk som man mente var i strid med prinsippene om frihandel.

Passy hadde i 1867 stiftet organisasjonen Ligue internationale et permanente de la paix, men denne gikk inn under den fransk-tyske krig fra 1870 til 1871. Under verdensutstillingen i Paris i 1878, reorganiserte han organisasjonen til Société française pour l’arbitrage entre nations.

Han ble i 1877 medlem av Académie des Sciences Morales et Politiques, et akademi som på samme måte som Det franske akademi er en avdeling av Institut de France.

Sammen med briten Randal Cremer stiftet Passy i 1889 Den interparlamentariske union.

I 1905 observerte han konflikten mellom Norge og Sverige, og uttalte at en fredelig løsning ville gjøre ham hundre ganger lykkeligere enn da han mottok nobelprisen. Han fikk sitt ønske oppfylt.