Frederik Rostgaard

Frederik Rostgaard
Fredrik Rostgaard fra Illustreret Dansk Litteraturhistorie, 1886
Født8. nov. 1671Rediger på Wikidata
Krogerup
Død25. apr. 1745Rediger på Wikidata (73 år)
Krogerup
BeskjeftigelseDommer, arkivar, lyriker, historiker, politiker, Staatsrat, justitiarius Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Conradine Revenfeld
FarHans Rostgaard
BarnConradine Sophie Rostgaard, til Tybjerggaard
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtHolmens kirke

Frederik Rostgaard (født 8. november 1671 på Herregaarden Krogerup i Nordsjælland, død 25. april 1745) var en dansk gehejmearkivar, høyesterettsjustitiarius, oversetter, språkviter og salmedikter.

Liv og virke

Bakgrunn

Rostgaard ble foreldreløs som fjortenåring, men arvet en stor formue og hadde råd til utdannelse. Han studerte på universitetet i København, og dro så på en niårig språkreise i Europa, der han studerte blant annet arabisk, tysk, engelsk og gresk.

Karriere

Rostgaard kom etterhvert tilbake til Danmark, hvor han ble adlet i 1702 og utnevnt til gehejmearkivar i 1703. Han fikk stadig flere verv, og sete i Høyesterett, før han i 1712 ble direktør for Vestindisk-guineisk Kompagni og i 1714 kom i styrelsen for brannvesenet og vannverkene i København. Samtidig fikk han også høyere og høyere posisjoner i de mest innflytelsesrike organene, og var justisråd, etatsråd og justitiarius før han i 1721 ble oversekretær for Danske Kancelli, et embete som var landets tredje viktigste.

Han ble imidlertid innblandet i en bestikkelseskandale og måtte frasi seg embetene sine og forlate byen. I 1727 fikk han tillatelse til å komme tilbake til hovedstaden av Anna Sophie Reventlow som ikke bare var dronning, men også halvsøster til Rostgaards kone. Etter en kort retur i embetsverket trakk han seg så tilbake med en god pensjon for å jobbe med litteratur.

Han gjorde omfattende språkarbeider, og blant disse var det også oversettelser av salmer. Han gav ut flere samlinger med oversatte salmer, og finnes i dag representert med fire oversettelser i Den Danske Salmebog, like mange i Norsk Salmebok og to i Norsk salmebok 2013. Hans superexlibris kjennes blant andre fra Det Kongelige Biblioteks samlinger.

Han var eier av øyene Sejerø og Anholt. Det var som Anholts eier Rostgaard protesterte mot Holbergs Peder Paars med skildringen av Anholts innbyggere som vrakplyndrere, nedsunket i den svarteste overtro. Rostgaard klaget inn Holberg til kongen med krav om at skriftet skulle brennes av bøddelen. Kongen besluttet likevel at Peder Paars - selv om det «hellere kunde være bleven udeladt end skreven» - kunne godtas, ettersom det dreide seg om «fingeret Skiemt» (= fiktiv skjemt).

Rostgaards våpenbok

Rostgaard fikk samlet inn og tegnet av 211 våpenskjold fra norske personer og slekter. Manuskriptet med våpnene utgjør en våpenbok og befinner seg i «Uldalls samling nr. 479», Det Kongelige Bibliotek, København. Manuskriptets tittel er: Friderich Rostgaards Vaabenbog O: Det er, En Samling af Danske og Norske Vaabener, som en Student ved navn Ole Nysted, ellers af gemene Mand kaldet Döve Ole, haver malet i de Aar 1687 og 1688 paa Frid. Rostgaards bekostning.. Våpnene er i farger, de er stort sett fra middelalderen og de er nummerert. På egne tekstsider står våpeninnehavernes navn og hvor våpenopplysningene er hentet fra.

Referanser

  1. 1 2 FINA Wiki, FINA Wiki ID 3512, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Dansk Biografisk Leksikon-ID Frederik_Rostgaard, besøkt 4. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Autorités BnF, BNF-ID 135369616[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ LIBRIS, Libris-URI wt796n7f208x4z7, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ gravsted.dk ID frederikrostgaard, besøkt 4. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Rostgaard, Frederik Dansk biografisk Lexikon
  8. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. mai 2021. Besøkt 16. desember 2020.
  9. ↑ Det komiske helteepos Peder Paars | Gyldendal - Den Store Danske
  10. ↑ Våpenbokens navneliste finnes på Tore Vigerusts nettsted: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. februar 2015. Besøkt 15. februar 2015.

Litteratur

Eksterne lenker