Freedom Flotilla II var navnet på en planlagt politisk aksjon der flere skip med aktivister fra 20 land skulle bryte den israelske blokaden av Gaza-stripen den 5. juli 2011. Målet med aksjonen var å yte humanitær støtte til den palestinske befolkningen i Gaza og samtidig vekke politisk oppmerksomhet rundt situasjonen. Året før, forløp bordingen av Gaza-konvoien i 2010.
Aksjonen var en direkte oppfølging av aksjonen Freedom Flotilla der ni tyrkiske aktivister ble drept. Opprinnelig skulle skipet MS «Mavi Marmara» som deltok i denne forrige aksjonen også delta i Freedom Flotilla II, men i midten av juni 2011 ble det meldt at skipet ikke kunne delta i operasjonen grunnet tekniske problemer.
Flotiljen samlet deltakere fra mange land, men den største gruppen var palestinske aktivister.
Følgende skip ble meldt å delta:
| Land | Skip | Ant. passasjerer |
|---|---|---|
 Canada | Tahrir | 50 |
 Frankrike | 2 franske skip | -- |
 Irland | MV Saoirse | 25 |
 Italia | Stefano Chiarini | -- |
 Spania | Gernika | 50 |
 USA | The Audacity of Hope | 50 |
Opprinnelig hadde 20 nordmenn meldt sin deltakelse på konvoien, men dette antallet ble etter hvert redusert til 9:
Blant de nordmennene som hadde meldt seg på men senere trakk seg var Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry og Ap-politiker Hadia Tajik. Også komiker Rune Andersen planla å delta på aksjonen, men trakk seg senere.
Freedom Flotilla II var en felles aksjon fra en rekke organisasjoner, og var i hovedsak finansiert av innsamlede midler. Organisasjonen İnsani Yardım Vakfı var også sterkt engasjert i denne aksjonen.
Bortsett fra de palestinske selvstyremyndighetene var det lite støtte fra offisielle myndigheter, og norsk UD var blant dem som kom med tydelige advarsler mot konvoien. Fra aksjonen ble annonsert til den skulle gjennomføres hadde også Egypt åpnet grensene.
Israel var hele tiden tydelig på at man ville hindre konvoien fra å nå Gaza.
Egypt og Israel tilbød aktivistene å levere nødhjelpen i den egyptiske havnen El-Arish, for deretter å frakte materiellet til Gaza med lastebiler etter at lasten var blitt kontrollert av egyptiske myndigheter. Aksjonistene avviste dette forslaget, og understreket at flotiljen var like mye en politisk aksjon som en nødhjelpsaksjon.
Aksjonistene samlet seg i Hellas for å koordinere aksjonen og planlagte avreise derfra mot Gaza. Her ble aksjonen forsinket ved at det ikke ble gitt seilingstillatelse til båtene. I tillegg ble to av båtene påstått utsatt for sabotasje, og Israel beskyldt for å stå bak.
Skipet Audacity of Hope prøvde å seile fra gresk havn 2. juli uten seilingstillatelse, men ble innhentet av den greske kystvakten og kapteinen ble arrestert. Den 4. juli prøvde også det canadiske skipet Tahrir å starte sin ferd mot Gaza, men også dette forsøket ble stoppet. Først natt til 5. juli fikk den første båten gå mot Gaza, men denne ble også tvunget til å snu.
Greske myndigheters restriksjoner førte til at aktivistene måtte gi opp hele aksjonen eller utsette den til et senere tidspunkt. Det ble da vurdert å seile fra andre land, også Norge.