Friedrich Wilhelm Bessel

Friedrich Wilhelm Bessel
FødtFriedrich Wilhelm Bessel
22. juli 1784Rediger på Wikidata
Minden (Kongeriket Preussen)
Død17. mars 1846Rediger på Wikidata (61 år)
Königsberg (Kongeriket Preussen)
BeskjeftigelseAstronom, matematiker, universitetslærer, topograf, fysiker, geodet Rediger på Wikidata
Utdannet vedRatsgymnasium Minden (–1799)
Ektefelle(r)Johanna Bessel (1812–)
FarCarl Friedrich Bessel
MorFriederike Ernestine Schrader
SøskenMoritz Carl Bessel
Theodor Ludwig Bessel
Amalia Bessel
BarnFriederike Elisabeth Bessel
Johanna Bessel
Johanne Marie Erman
Wilhelm Bessel
Friederike Elisabeth Lorck
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtGelehrtenfriedhof
Medlem av
12 oppføringer
Utmerkelser
6 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1842)
Lalande-prisen (1816)
Royal Astronomical Societys gullmedalje (1841)
2. klasse av Den røde ørns orden
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1812)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1825)
ArbeidsstedObservatoriet i Königsberg (1809–1846) (verv eller stilling: direktør)
Arnold Kulenkamp (1799–1806)
Sternwarte Lilienthal (1806–1809)
FagfeltMatematikk, astronomi, geodesi, fysikk
Doktorgrads-
studenter
Heinrich Ferdinand Scherk (1823)
Carl August von Steinheil (1825)
Eduard Luther (1847)
Friedrich Wilhelm August Argelander (1822)
Kjent for
10 oppføringer
Fundamenta Astronomiae
Bessel-funksjon
Bessel ellipsoid
Bessel polynomials
Besselian elements
Bessel's correction
Bessel's inequality
Q6174265
Bessel process
Bessel potential
Signatur
Friedrich Wilhelm Bessels signatur

Friedrich Wilhelm Bessel (født 22. juli 1784 i Minden, Westfalen, død 17. mars 1846 i Königsberg, Øst-Preussen) var en av tysk matematiker og astronom. Han var en av de mest kjente tyske vitenskapsmenn i det 19. århundre. I en alder av 26 år ble han leder av det kongelige observatorium i Königsberg, og kartla blant annet 50 000 stjerner i himmelrommet. Han innførte de etter ham oppkalte Bessel-funksjoner. Han fikk bl.a. ordenen Pour le Mérite.

Liv og vorke

Bakgrunn

Bessel kom ved femten års alder til Bremen for studier i handelslære, der hans interesse for astronomi og geografi gjorde at han fikk Heinrich Wilhelm Olbers' oppmerksomhet. På dennes anbefaling fikk han i 1806 ansettelse ved Johann Hieronymus Schröter privatobservatorium i Lilienthal.

Forskerkarriere

Han ble i 1810 kalt til Königsberg, der han 1811-13 bygde et nytt observatorium, som ble utstyrt med de aller beste instrumenter, hvorav særlig heliometeret er berømt. Med disse gjorde han mange iakttagelser og banet nye veger for den astronomiske iakttagelsekunst. Men han var också dypt innviet i astronomines matematiske teorier og skapte fullstendig nyw metoder. Han reduserte James Bradleys fiksstjerneobeservasjoner, som han i 1818 publiserte under tittelen Fundamenta astronomiæ deducta ex observationibus J. Bradley.

Ved iakttagelser av stjernene Sirius og Procyon trodde Bessel å finne at de beveger seg omkring et mørkt sentrum. Han tilkjennagav at en planet måtte finnes bortenfor Uranus, noe som senere ble bekreftet.

Bessel var den første som anvendte parallakse for å beregne avstanden til en stjerne. I år 1838 angav han at stjernen 61 Cygni hadde en parallakse på 0,314 buesekunder målt ved jordens ekstrempunkter på sin bane rundt solen. Dette skulle innebære et avstand på omkring 10 lysår, en verdi ganske nær de 11,4 lysår som senere ble ansett å være den korrekte verdi.

Bessel oppdaget Bessel-funksjonen. Han definerte også formen på den referansellipsoide, vanligvis kalt "Bessel 1841", som er base for mange kart. Sammen med Johann Jacob Baeyer gjennomførte han i 1832 den østpreussiske gradmåling, og bestemte fra tallene jordens form og størrelse.

Bessel var samtidig med Carl Friedrich Gauss, også både matematiker og astronom.

Priser og utmerkelser (utvalg)