Friedrich List
| Friedrich List | |||
|---|---|---|---|
 Friedrich List, litografi av Josef Kriehuber, 1845 | |||
| Født | 6. aug. 1789 Reutlingen, Hertugdømmet Württemberg, Det tysk-romerske rike | ||
| Død | 30. nov. 1846 (57 år) Kufstein, Østerrike | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, universitetslærer, journalist, gründer, diplomat, politiker, skribent, diplomutdanning, handelsmann | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Friedrich-List-Gymnasium Reutlingen | ||
| Barn | Caroline Hövemeyer | ||
| Nasjonalitet |  Tyskland USA | ||
| Fagfelt | Økonomi | ||
| Bidrag | National System of Innovation; Grunnlegger av Historische Schule der Nationalökonomie | ||
| Influerer | Alexander Hamilton, Daniel Raymond | ||
| Influert av | Nest mest innflytelsesrike (etter Marx) tyske økonom inntil 1914; Arthur Griffith, Erik S. Reinert, Ha-Joon Chang | ||
| Signatur | |||
 | |||
Georg Friedrich List (1789–1846) var en ledende tysk-amerikansk nasjonaløkonom og liberaler. Han utviklet det nasjonale system, eller som noen vil kalle det i dag Det nasjonale system for innovasjon. Han var forfaderen til den tyske historiske økonomiske skole, og er ansett som den opprinnelige europeisk enhets teoretiker viss ideer var basisen for europeiske økonomiske fellesskap.
List var professor i statsvitenskap ved Universität Tübingen. List avviste at de rådende teorier som ble utviklet av de engelske klassiske økonomer på begynnelsen av 1800-tallet gjaldt for alle økonomier, og anbefalte heller en proteksjonistisk politikk for Tysklands vedkommende. List er særlig kjent for sin argumentasjon for oppfostringtoll (Erziehungszoll) med den hensikt å bygge opp mindre utviklede industrier i konkurransen på verdensmarkedet. Han oppholdt seg en del år i USA og er faktisk blitt kalt for den amerikanske proteksjonismens far. Hans argumentasjon for proteksjonisme bygget på at han så det som regjeringenes ansvar å utvikle nasjonens produktivkrefter. Først når dette var gjort, kunne landet for alvor delta i den frie verdenshandelen.
Referanser
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id list-friedrich[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Frankfurter Personenlexikon, Frankfurter-Personenlexikon-ID 3100, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66t0qmq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 032204, besøkt 24. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Chang, Ha-Joon. "Kicking Away the Ladder: How the Economic and Intellectual Histories of Capitalism Have Been Re-Written to Justify Neo-Liberal Capitalism". Post-Autistic Economics Review. 4. september 2002: Utgave 15, artikkel 3. Besøkt 8. oktober 2008.
- ↑ After becoming an American citizen, List returned to Germany in 1834 to serve as U.S. consul at Leipzig. – Encyclopædia Britannica: Friedrich List
- ↑ FREEMAN, C. (1995), "The National System of Innovation in Historical Perspective", Cambridge Journal of Economics, No. 19, pp. 5–24
- ↑ Fonseca Gl. Friedrich List, 1789–1846 Arkivert 4. januar 2009 hos Wayback Machine.. New School.
- ↑ "Strategies of Economic Order". Keith Tribe. Cambridge University Press. 2007. p. 36. Accessed January 27, 2010.
- ↑ "Makes of nineteenth century culture: 1800–1914". Justin Wintle. Routledge. p. 367. Accessed January 27, 2010.