Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne og ble en av de mest besøkte skrekkfilmene på amerikanske kinoer i 1985. Den vant tre Saturn Award, blant annet for beste skrekkfilm.
I 1988 kom en oppfølger og i 2011 kom en nyinnspilling.
Handling
Charley er en fantasifull tenåring med sans for skrekkfilmer. En dag blir han øyenvitne til noe som overbeviser ham om at det har flyttet vampyrer inn i nabohuset. Han tror også at de er ansvarlige for de mystiske forsvinningene som politiet i byen etterforsker. Men siden ingen lenger tror på vampyrer, er det heller ingen som tror på Charley. Ved hjelp av venner klarer han å få med seg den gamle B-filmskuespilleren Peter Vincent til å undersøke saken. Heller ikke han har noen tro på Charleys påstander, men når han kommer på besøk hjemme hos naboen får han se noe urovekkende som får ham til å snu. Charley allierer seg med sin venninne Amy og sin halvgærne venn "Evil" Ed, men vampyren Jerry går til motangrep og klarer å forvandler Evil til en vampyr. Når Jerry deretter bortfører Amy skjønner Charley at han må tilintetgjøre Jerry. Etter overtalelser klarer han å få med seg Peter Vincent i kampen for å redde Amy fra Jerrys lumske plan.
Om filmen
Popularitet og økonomi
Fryktens natt innbrakte 25 millioner dollar ved amerikanske kinoer og havnet på en 35.-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1985. Som skrekkfilm ble den kun forbigått av A Nightmare on Elm Street 2.
Filmens produksjonskostnader var på ca 9 millioner dollar.
Filmkritikerne
Den ble godt mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 91% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner. Det gjorde også Leonard Maltin.
Priser
Den vant tre Saturn Award i kategoriene beste skrekkfilm, beste manus (Tom Holland) og beste birolle (Roddy McDowall). Holland ble også tildelt kritikerprisen ved den portugisiske filmfestivalen Fantasporto, samt «Dario Argento Award» ved Avoriaz Fantastic Film Festival.
Annet
Filmens tittellåt heter "Fright Night" og fremføres av J. Geils Band.
Den ble i 1988 etterfulgt av en mindre vellykket oppfølger regissert av Tommy Lee Wallace. Også i denne spilles de ledende rollene av William Ragsdale og Roddy McDowall. I 2011 kom en nyinnspilling med Anton Yelchin, Colin Farrell, Toni Collette og David Tennant i hovedrollene. Den ble ingen publikumsuksess. Den fikk en oppfølger i 2013.
Filmen la også grunnlaget for en tegneserie med samme navn som ble utgitt fra 1988 til 1990.
