| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker |
|
Steinalderen Bronsealderen Jernalderen Vikingtiden Kalmarunionen Stormaktstiden Tredveårskrigen Den gustavianske forfatningen Den svensk-norske union Andre verdenskrig |
Frihetstiden var en periode på omkring et halvt århundre med økende borgerrettigheter og parlamentarisme i Sverige mellom slutten på den store nordiske krig og den svenske kongens kupp i 1772.
Sverige tapte den store nordiske krig, og det førte blant annet til at stenderforsamlingen tok makten i 1718. Den reelle makten lå hos sekreta utskottet, en komite i den svenske stenderforsamlingen, Sveriges riksdag. Samtidig som Sverige i frihetstiden var det land i Europa med størst representasjon av ulike befolkningsgrupper i styringen av landet, var det også store grupper som ble holdt utenfor, et elitesamarbeid for å beholde makten.
Under frihetstiden utviklet Sverige en slags forløper til et partisystem: hattar og mössor, en viss likhet med de britiske partiene Whig og Tory.
Ved riksdagen i 1771–1772 ble det lagt frem flere radikale forslag, blant annet at én stands privilegier skulle kunne oppheves av de andre. Den svenske kongen, Gustav Ⅲ, gjennomførte da i august 1772 et kupp, hvor han fikk vesentlig større makt.