Huske

Huske, også kalt gynge eller disse, er et lekeapparat som består av et sete eller en plattform som henger fra ett eller flere festepunkter og kan svinge fram og tilbake. Flere husker kan være festet ved siden av hverandre i et felles huskestativ. Husker finnes særlig på lekeplasser, i skolegårder, ved barnehager og i private hager.

Historie

Husker har en lang historie og har vært brukt både til lek, rekreasjon og ritualer i ulike deler av verden. Husking er kjent fra antikkens Hellas, der aktiviteten er avbildet på keramikk og var knyttet til enkelte religiøse høytider. En gresk vase fra omkring 530 f.Kr. viser en kvinne på en huske.

Husking har også lange tradisjoner i Asia. I Kina er aktiviteten kjent fra skriftlige kilder fra oldtiden og ble etter hvert knyttet til høytider og festivalliv. Under Tang-dynastiet og Song-dynastiet var husking en etablert fritidsaktivitet.

I Europa ble husker blant annet brukt som rekreasjon og fikk stor utbredelse blant overklassen på 1700-tallet.

• 
  Kvinne på huske, gresk leirefigur fra omkring 1450–1300 f.Kr.
• 
  Figurer fra remojadas-kulturen i det østlige Mexico.
• 
  Par på huske, indisk maleri fra omkring 1650.
• 
  Les Hasards heureux de l'escarpolette av Jean-Honoré Fragonard, 1767.

Utforming og typer (utvalg)

En vanlig huske har et sete som henger i to tau eller kjettinger fra en tverrbjelke eller et annet høyt festepunkt. Setet kan være laget av blant annet tre, plast eller gummi. En enkel huske kan også bestå av et bildekk som er hengt opp i tau eller kjetting.

Tradisjonelle husker har som regel et flatt sete beregnet på én person. For små barn finnes husker med dypere sete og støtte rundt kroppen, ofte med åpninger for beina. Reirhusker eller kurvhusker har en større, skålformet sitteflate og kan gi plass til flere barn samtidig.

Husker kan henge i egne huskestativer, fra greiner eller være integrert i større lekeapparater. Standardserien NS-EN 1176 har en egen del med tilleggskrav til sikkerhet og prøving av husker.

Fugleredehuske

Fugleredehusker er en type huske som har fått en viss utbredelse på 2000-tallet, blant annet i Norge. De består av et stativ med sidestolper og en høy tverrligger; i tverrliggeren er det festet to lange lenker, og i lenkenes ende er det festet en sirkelformet ramme med et nett eller en duk i bunnen. Denne rammen er selve huskeanordningen.

Fugleredehusker kan brukes av én eller flere personer. For eksempel kan to personer stå på kanten av huska, på siden, og holde i to stenger som huska henger i. De kan da bruke kroppen og stengene for å få huska opp i passende fart. Et antall personer, vanligvis en eller to, kan samtidig ligge oppi huskas kurv.

Bevegelse

En huske beveger seg omtrent som en pendel. Når husken beveger seg ned fra et ytterpunkt, omdannes potensiell energi til kinetisk energi. På vei opp mot det neste ytterpunktet omdannes bevegelsesenergien igjen til potensiell energi.

Bevegelsen kan startes ved at brukeren sparker fra bakken eller blir dyttet av en annen person. Brukeren kan deretter holde husken i bevegelse og øke utslaget ved å bevege kroppen og beina i takt med svingningen. Dersom det ikke tilføres mer energi, vil utslaget gradvis avta som følge av blant annet luftmotstand og friksjon i opphengspunktene.

Svingetiden avhenger først og fremst av lengden mellom opphengspunktet og husken. For relativt små utslag har brukerens vekt liten betydning for hvor lang tid en hel svingning tar.

Sikkerhet

Husker på offentlig tilgjengelige lekeplasser omfattes av kravene til lekeplassutstyr. Standard NS-EN 1176-2 inneholder særskilte tilleggskrav til husker, mens de generelle kravene til lekeplassutstyr blant annet omfatter sikkerhetssoner, fallunderlag og vedlikehold.

I turisme og sosiale medier

Husker har blitt populære som fotomotiver ved turistmål fordi de kombinerer landskapsutsikt med en iscenesatt opplevelse av høyde og bevegelse, samtidig som personen blir en tydelig del av motivet. På Bali markedsføres slike husker blant annet med store høydeforskjeller, utsikt over jungel, risterrasser og fossefall og en opplevelse av å «sveve» over landskapet. Forskning på turistfotografier viser samtidig at bilder med mennesker kan gjøre det lettere for betrakteren å forestille seg selv på stedet og øke stedets opplevde attraktivitet.

På Bali har husker siden 2010-årene også blitt etablert som egne fotopunkter, utformet med tanke på fotografering for sosiale medier. En studie av såkalte «selfie parks» beskriver husker, reder og andre innrammede fotopunkter som en del av en standardisert visuell scenografi tilpasset turisters fotografering.

I Norge finnes slike fotohusker blant annet ved Christian Gaard bygdetun i Trandal ved Hjørundfjorden. Husken er plassert ved fjorden med utsikt mot Sunnmørsalpene, og har blitt et kjent motiv i sosiale medier.

Se også

• Lekeapparat
• Lekeplass
• Vippe
• Pendel

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Swings – kategori av bilder, video eller lyd på Commons