GHB

Legemiddel

Syntetisk GHB ble første gang fremstilt i 1960 til bruk som legemiddel (beroligende og bedøvende). I dag brukes det i hovedsak i behandling av narkolepsi med katapleksi, som virkestoffet i legemiddelet natriumoksybat (Xylem). Det har også blitt brukt i behandling av alkoholisme.

Rusmiddel

GHB blir illegalt framstilt og omsatt som tabletter, i pulverform eller flytende på små flasker. Det siste alternativet er mest vanlig. Stoffet regnes som moderat skadelig etter vitenskapelige tester, og har skadevirkninger som er sammenlignbare med MDMA og poppers.^{[trenger referanse]} De fleste skadene av stoffet kommer fra overdoseringer, ettersom det er meget vanskelig å beregne rett dosering. Det er vanskelig å behandle tilfeller av GHB-overdose, da det ikke finnes noen motgift.

Små doser GHB gir en oppkvikkende rus: Man føler seg våken og kunstig pigg og opplagt. Større mengder kan gi en bedøvende og sløvende effekt, og en hallusinogen effekt (sansebedrag). Virkningen kommer etter 5–20 minutter og kan vare i halvannen til tre timer. Mange blir hissige og aggressive under rus. Selv små doser kan føre til svimmelhet, snøvling, hodepine, kramper og lavere blodtrykk. Ved overdose kan brukeren svime av og havne i koma mens hjertet svekkes eller luftveien blokkeres. GHB er spesielt farlig når det brukes sammen med alkohol. Langtidsbruk av GHB kan føre til leverskader, nyreskader, psykiske problemer og depresjoner.