| Gabriel Biel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1418 Speyer | ||
| Død | 7. des. 1495 Tübingen | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, filosof, universitetslærer, katolsk prest | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Universitetet i Erfurt | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
Gabriel Biel (født ca. 1410 i Speyer i Tyskland, død 1495 i Einsiedel ved Tübingen) var en ledende nominalistisk teolog og katolsk prest.
Biel studerte i Heidelberg, Erfurt og Köln og ble i 1460 dompredikant ved katedralen i Mainz. Han trådte inn hos Brødrene av det felles liv i deres stift Marienthal ved Geisenheim (Rheingau), og ble i 1468 prost ved brødrenes hus St. Markus i Butzbach (Hessen). Grev Eberhard im Bart tilkalte ham i 1476 for å være med på den kirkelige reform i Württemberg. Biel grunnla på oppdrag av greven et nytt broderhus i Urach, og ble dets prost i 1479. Fra 1484 underviste han ved universitetet i Tübingen som professor i teologi og filosofi.
Biel var den siste tyske skolastiker av format, og en innflytelsesrik representant for nominalismen i annen halvdel av 1400-tallet. I sin kommentar til Petrus Lombardus' «Sentenser» fremholdt William av Ockhams lære i detalj. Kommentaren ble svært utbredt i undervisningen i nominalistisk teologi. Biels teologiske arbeid hadde stor innflytelse på Martin Luther.
I 1492 trakk Biel seg tilbake til brødrenes hus St. Peter i Einsiedel.