| Gabriel Finne | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. feb. 1866 Bergen | ||
| Død | 3. juli 1899 Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, dramatiker, novelleforfatter | ||
| Søsken | Augusta Finne | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Edvard Gabriel Finne (1866–1899) var en norsk forfatter.
Han ble student 1888, arbeidet en tid som journalist i Kristiania, og utga i 1889 sin første fortelling, som bar tittelen Filosofen og har handling fra det litterære bohemmiljøet. Finnes bøker er knappe og hvasse i deres sterkt realistiske fremstilling, og det er en intens stemning av bitterhet og uhygge i skildringene. I løpet av få år utga Finne romanen Doktor Wangs Børn, novellesamlingen Unge Syndere, romanen To Damer, skuespillene Uglen, Før Afskeden og Conny og fortellingen Rakel. Finnes dristige fortellemåte vakte en forargelse, som fikk forlaget til å stanse salget av Unge Syndere, og boken ble heller ikke godt mottatt hos publikum. Etter noen års taushet utga han i 1898 I Afgrunden, en rekke dystre og uhyggelige virkelighetsskildringer med stor kunstnerisk kraft. Finnes forfatterskap er gjennomført naturalistisk, både i stil og livsinnstilling.