Galder

For artistnavnet «Galder» se Tom Rune Andersen Orre.
Svipdag har vekket sin mor Groa opp fra de døde.

Galder (norrønt: galdr; gammelhøytysk: galstar; gammelengelsk: gealdor) er en trylleformel eller sang med magisk kraft, fremført i et versemål kjent som «galdralag»; tryllesang; senere brukt om trolldom generelt. Galder kunne brukes til å påføre andre galskap, derav ord som «gal», opprinnelig «forhekset av tryllesang»; og at hanen «galer», er et minne om hvordan slik sang hørtes ut.

Galder beskrives utførlig i Eirik Raudes saga, der den kristne kvinnen Gudrid synger galderet Vardlokur hun har lært, til hjelp for volven Torbjørg som dermed lykkes med seid og spådomskunst.

På slutten av Håvamål regner Odin opp 18 slike trolldomssanger med ulike formål. En galder heter hjelp - mot sorg og ufred; en annen hjelper mot sykdom og sott. Den tredje «sløver de sverd som svinges mot meg - verken stål eller stav skal bite». Den fjerde løser lenker: «Jeg galdrer så godt at jeg går min vei - reipene faller av foten.» Slik fortsetter det: Den tolvte galderen maner døde til live; den trettende gjør usårlig i kamp. Den femtende nevner Tjodrøyre som vokter dvergen Dellings dør, og hver morgen vekker verden med en galder som gir æser kraft, alver lykke og Odin visdom.

I Edda-kvadet Skirnesmål tar Skirne galder til hjelp for å vekke Gerds kjærlighet til Frøy. Galder hjalp også ved fødsel, som i «Oddruns klage» i Den eldre Edda, der Oddrun, datter av kong Atle, forteller om sin kjærlighetssorg. Men her fortelles også om hennes kyndighet i galdring, da hun hjelper kong Heidreks datter Borgny som ligger pint av fødselsrier, uten å få ut barnet før Oddrun kommer:

Mektig gol Oddrun,
ramt gol Oddrun,
bitre galdere over Borgny.

De to merseburgformlene er forsøkt tolket som galder. 1. merseburgformel:

Tidligere satte seg valkyrjene, satte seg hit,
noen bandt lenker, andre hemmet fienden,
noen brøt sønder (...) knelenkene:
Spring ut av lenkene, flykt fra fienden!

2. merseburgformel, der Balders hest vred ene foten:

da galdret over den Sindgund, Sunnas søster,
da galdret over den Frøya, Vollas søster,
da besverget den Wodan, som bare han kunne,
såvel beinvri og blodvri og leddvri:
bein til bein, blod til blod,
ledd til ledd, som om det var limt.

I Grógaldr vekker Svipdag sin mor, volven Groa fra de døde, og ber henne galdre over ham som vern før han legger ut på langferd, og i Boses saga finnes ni strofer fra en galder i versemålet fornyrdislag, Buslubønn, den seidkyndige kvinnen Buslas bønn, avsluttet med runemagi. Om «Syrpa-versene» sies at de «skjuler den største galder». Det var forbudt å fremsi dem etter mørkets frembrudd. Siste verset er:

Seks menn kommer,
si navnene deres -
alle ubundet, slik jeg nå viser.
Gjetter du ikke
så det blir rett,
skal hunder gnage deg, helt til du dør,
og sjelen din
synker i pinsler.

- fulgt av en runerekke i seks grupper. Disse skulle kong Ring tyde, for ellers ville «alt det verste jeg har bedt om, ramme deg.»

Referanser

  1. ↑ Grogalderet, heimskringla.no
  2. ↑ «galder» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. mars 2026 fra
  3. ↑ «galder_1» i Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. (hentet mars 2026)
  4. ↑ «gal». ordbøkene.no. Besøkt 23. september 2024.
  5. ↑ «4. Om spåkonen Torbjørg», heimskringla.no
  6. ↑ «Håvamål: Den høyes taler», heimskringla.no
  7. ↑ «galder» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. mars 2026 fra
  8. ↑ «Oddruns klage» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. mars 2026 fra
  9. ↑ Alexander Bugge: «Vikingene - barn og olding», heimskringla.no
  10. ↑ F. Ohrt: «Om merseburgformlene som galder», heimskringla.com
  11. ↑ Alfred Georg Ludvig Lehmann: Overtro og trolddom fra de ældste tider til vore dage, 1896 (s. 117), archive.org
  12. ↑ «Sagaen om Bose og Herraud», heimskringla.no