Galib Mammadov

Galib Mammadov
Født19. apr. 1946Rediger på Wikidata (80 år)
Ganja
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetAserbajdsjan

Galib Mammadov (født 1946) i er en aserbajdsjansk komponist, bosatt i Norge.

Biografi

Mammadov ble født i Ganja, Aserbajdsjan som den gang var en del av Sovjetunionen. Etter å ha studert på musikkonservatoriet i Baku og tatt timer hos den kjente aserbajdsjanske komponisten Fikret Amirov, flyttet Mammadov til Baku (Aserbajdsjan) og gikk på Asaf-Zeynally-musikkhøyskolen. Her fordypet han seg i musikkteori hos Z. Stelnic, i komposisjon hos komponist Xayyam Mirzazade og musikklitteratur hos musikkforsker Rena Farhadova. Fra 1969 til 1975 studerte Mammadov ved Uzeir-Hajibevov-musikk-konservatoriet i Baku. Her studerte han bl.a. hos komponisten Kara Karajev. Mammadovs avslutningseksamen Bayaties, en vokalsyklus for symfoniorkester og solister med tekster av den aserbajdsjanske poeten Vagif Bayat, ble uroppført av det aserbajdsjanske statlige symfoniorkesteret i 1975.

I de følgende årene fortsatte Mammadov å utvikle sitt repertoar og komponerte mange verker i forskjellige sjangere. Samtidig var han ansatt som lærer ved musikkgymnaset i Ganja. I 1990-årene kom han i kontakt med den norske forfatteren Eivind Skeie og deltok i mange musikalske samarbeidsprosjekter med ulike samarbeidspartnere, som f.eks. Landet vi kommer fra (SKRUK), Askeladden (musikk til aserbajdsjansk dukketeater), Drømmenes fjell (kantate for barn som ble oppført i Ulsteinvik), Sommerland (SKRUK) og Oratorium Albanum.

I 2002 flyttet Mammadov til Norge og har siden vært organist i Kristiansund og i Kvinesdal. Her fortsetter han å komponere og gi ut egne verk og har bl.a. skrevet klaverkomposisjoner som er inspirert av den norske naturen (for eksempel Rafossen, Våren er her, Høst på Frei, Vals og Nostalgi). Mammadovs verk kjennetegnes av et stort mangfold. Mye inspirasjon hentes fra Aserbajdsjan, som på mange måter er et krysningspunkt mellom forskjellige kulturer – den europeiske og russiske musikkarven og den aserbajdsjanske folkemusikken med tradisjoner fra Østen.

Den aserbajdsjanske komponisten har også latt seg inspirere av kristne skrifter og har bl.a. skrevet en del salmer, hvorav La den brenne med tekst av Erik Hillestad er den mest kjente. Salmen blir sunget på forskjellige språk over hele verden.

Produksjon

Diskografi

Eksterne lenker