Galle

Tegning av menneskelevren, der gallen blir til, med galleblæra avmerket i grønt.

Galle er en gulgrønn kroppsvæske som produseres i leveren og skilles ut gjennom gallegangene til tolvfingertarmen. Væsken har en dobbel funksjon: Den bidrar til å skille ut avfallsstoffer fra kroppen og hjelper med fordøyelsen, særlig av fett.

Produksjon og utskillelse

Mennesker produserer omtrent én liter galle i døgnet. Den lages hele tiden i leverceller og transporteres gjennom små galleganger til galleblæren. Her blir den lagret og gjort mer konsentrert. Når mat kommer ned i tolvfingertarmen, skilles hormonet cholecystokinin ut. Dette får galleblæren til å trekke seg sammen og sende galle videre til tarmen.

Sammensetning

Galle er en basisk væske som består av vann, gallesyrer, kolesterol, lecitin, bilirubin og andre avfallsstoffer.

Gallesyrene lages i leveren fra kolesterol og gjøres mer vannløselige ved at de bindes til aminosyrene taurin eller glycin. I tarmen blir de delvis omdannet til sekundære gallesyrer, som så tas opp igjen og sendes tilbake til leveren via portvenen. Denne resirkuleringen kalles det enterohepatiske kretsløpet.

Galdepigmenter

Det viktigste fargestoffet i galle er bilirubin, som dannes når røde blodceller brytes ned. I leveren blir bilirubin gjort vannløselig og ført inn i gallen, noe som gir væsken en gul farge. I tarmen brytes en del av dette ned til pigmentet sterkobilin, som er brunt og gir avføring sin typiske farge.

Hvis galle ikke slipper ut i tarmen, blir avføringen lys eller helt blek (acholisk). Samtidig kan huden få en gul farge (gulsott) fordi bilirubin hoper seg opp i blodet, og urinen kan bli mørk.

Funksjoner

Galdesyrene er nødvendige for fordøyelsen og opptaket av fett i tarmen. De virker på tre måter:

Dersom galle ikke produseres eller skilles ut som normalt, svekkes opptaket av fett og av de fettløselige vitaminene A, D, E og K. Dette kan føre til underernæring, vitaminmangel og diaré.

Gallestein

Gallestein dannes når balansen mellom kolesterol, gallesyrer og lecitin blir forstyrret. Da kan stoffer krystallisere seg og lage harde steiner i galleblæren. Steinene kan blokkere gallegangene og gi kraftige smerter, betennelse i galleblæren eller bukspyttkjertelbetennelse.

Kliniske tilstander

Ulike sykdommer kan påvirke galle og gallegangene:

Historie og etymologi

I antikkens greske medisin ble galle regnet som en av de fire grunnleggende kroppsvæskene i humoralpatologi. Sykdom ble forklart som ubalanse mellom blod, slim, gul galle og svart galle, og væskene ble også knyttet til temperament og personlighet: «Kolerisk» (av gresk kole, «galle, gul galle») beskriver et hissig temperament, mens «melankoli» (av gresk melanchole, «svart galle») betegner nedstemthet.

Referanser

  1. 1 2 3 «Galle». Store norske leksikon. Besøkt 19. august 2025.
  2. ↑ «Galleblære og galleveier». Norsk Helseinformatikk (NHI). Besøkt 19. august 2025.
  3. 1 2 «Gallesyrer». Helsebiblioteket. Besøkt 19. august 2025.
  4. ↑ «Bilirubin». Norsk Helseinformatikk (NHI). Besøkt 19. august 2025.
  5. ↑ «Gulsott». Helsebiblioteket. Besøkt 19. august 2025.
  6. ↑ «Lipase». Norsk Helseinformatikk (NHI). Besøkt 19. august 2025.
  7. ↑ «Vitaminmangel». Helsebiblioteket. Besøkt 19. august 2025.
  8. ↑ «Gallestein». Store norske leksikon. Besøkt 19. august 2025.
  9. ↑ «Kolestase». Helsebiblioteket. Besøkt 19. august 2025.
  10. ↑ «Primær biliær kolangitt». Norsk Helseinformatikk (NHI). Besøkt 19. august 2025.
  11. ↑ «Primær skleroserende kolangitt». Store norske leksikon. Besøkt 19. august 2025.
  12. ↑ «Gilberts syndrom». Norsk Helseinformatikk (NHI). Besøkt 19. august 2025.
  13. ↑ «kolerisk». Store norske leksikon (på norsk). 22. februar 2025. Besøkt 19. august 2025.
  14. ↑ Skålevåg, Svein Atle (24. februar 2025). «melankoli». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 19. august 2025.
  15. ↑ «Humoralpatologi». Store norske leksikon. Besøkt 19. august 2025.