Galle er en gulgrønn kroppsvæske som produseres i leveren og skilles ut gjennom gallegangene til tolvfingertarmen. Væsken har en dobbel funksjon: Den bidrar til å skille ut avfallsstoffer fra kroppen og hjelper med fordøyelsen, særlig av fett.
Mennesker produserer omtrent én liter galle i døgnet. Den lages hele tiden i leverceller og transporteres gjennom små galleganger til galleblæren. Her blir den lagret og gjort mer konsentrert. Når mat kommer ned i tolvfingertarmen, skilles hormonet cholecystokinin ut. Dette får galleblæren til å trekke seg sammen og sende galle videre til tarmen.
Galle er en basisk væske som består av vann, gallesyrer, kolesterol, lecitin, bilirubin og andre avfallsstoffer.
Gallesyrene lages i leveren fra kolesterol og gjøres mer vannløselige ved at de bindes til aminosyrene taurin eller glycin. I tarmen blir de delvis omdannet til sekundære gallesyrer, som så tas opp igjen og sendes tilbake til leveren via portvenen. Denne resirkuleringen kalles det enterohepatiske kretsløpet.
Det viktigste fargestoffet i galle er bilirubin, som dannes når røde blodceller brytes ned. I leveren blir bilirubin gjort vannløselig og ført inn i gallen, noe som gir væsken en gul farge. I tarmen brytes en del av dette ned til pigmentet sterkobilin, som er brunt og gir avføring sin typiske farge.
Hvis galle ikke slipper ut i tarmen, blir avføringen lys eller helt blek (acholisk). Samtidig kan huden få en gul farge (gulsott) fordi bilirubin hoper seg opp i blodet, og urinen kan bli mørk.
Galdesyrene er nødvendige for fordøyelsen og opptaket av fett i tarmen. De virker på tre måter:
Dersom galle ikke produseres eller skilles ut som normalt, svekkes opptaket av fett og av de fettløselige vitaminene A, D, E og K. Dette kan føre til underernæring, vitaminmangel og diaré.
Gallestein dannes når balansen mellom kolesterol, gallesyrer og lecitin blir forstyrret. Da kan stoffer krystallisere seg og lage harde steiner i galleblæren. Steinene kan blokkere gallegangene og gi kraftige smerter, betennelse i galleblæren eller bukspyttkjertelbetennelse.
Ulike sykdommer kan påvirke galle og gallegangene:
I antikkens greske medisin ble galle regnet som en av de fire grunnleggende kroppsvæskene i humoralpatologi. Sykdom ble forklart som ubalanse mellom blod, slim, gul galle og svart galle, og væskene ble også knyttet til temperament og personlighet: «Kolerisk» (av gresk kole, «galle, gul galle») beskriver et hissig temperament, mens «melankoli» (av gresk melanchole, «svart galle») betegner nedstemthet.