| Dobbeltbekkasin | |||
|---|---|---|---|
Dobbeltbekkasin (G. media)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gallinago media (Latham, 1787) | |||
| Populærnavn | |||
| dobbeltbekkasin | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefugler | ||
| Slekt | Gallinago | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 NT — Nær truet | |||
| Norsk rødliste: | |||
NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, våtmark | ||
| Utbredelse: | |||
| | |||

Dobbeltbekkasin (Gallinago media) er en vadefugl i snipefamilien som regnes som en langdistansetrekkfugl, i kategorien tropikflyttere. IUCNs rødliste hevder arten er nær truet.
Dobbeltbekkasinen kan bli cirka 27–29 cm lang og veier omkring 140–260 g, og av dette utgjør nebbet cirka 6,5 cm. Den er større enn enkeltbekkasin som den likner, men har kortere nebb og hvite stjerthjørner. Hannen og hunnen er til forveksling like. Dobbeltbekkasinen har et vingespenn på 47–50 cm.
Dobbeltbekkasinen hekker fra Norge, Sverige, Finland, Baltikum og Polen videre østover til Jenisej i Sibir i Russland, og kanskje i den aller vestligste biten av Mongolia. Den overvintrer i Afrika sør for Sahara, og av og til også i Midtøsten.
Dobbeltbekkasiner kan fly i hastigheter opp til 97 km/t og er den raskeste av trekkfuglene, om man ser bort fra hvilestoppene under trekket. Snittfarten (ikke medregnet hvilestoppene) under trekk er imidlertid lavere, cirka 70,92 km/t under vårtrekket (som imidlertid har korte hvilestopp) og cirka 87,84 km/t under høsttrekket (som imidlertid har lange hvilestopp). Daglig avlagt distanse i vårtrekket utgjorde cirka 316 km/dgl., mens det under høsttrekket utgjorde cirka 260 km/dgl. Flukten er rettlinjet, og tyngre og kortere enn hos enkeltbekkasin.