| Gan De | |||
|---|---|---|---|
| Født | 甘德 4. århundre f.Kr. Qi | ||
| Død | 4. århundre f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, astrolog | ||
| Nasjonalitet | Qi | ||
Gān Dé (kinesisk: 甘德, Wade-Giles: Kan Te, født cirka 400 f.Kr., død cirka 340 f.Kr.), var en kinesisk astronom født i staten Qi også kjent som Herren Gan (Gan Gong).
Vi kjenner to bøker han skrev, nemlig Avhandling om Jupiter og åtte-bindsverket Avhandling om astronomisk astrologi, begge tapt. Dette vet vi fra sitater i Shiji (bind 27) og Hanshu (bind 26), men mest er bevart gjennom Avhandling om astrologi fra Kaiyuan-perioden. I 1973 ble en liknende katalog av ham og Shi Shen avdekket i Mawangdui, og under navnet «Divinering av fem planeter» er det der nedtegnet bevegelsene til Jupiter, Saturn, Venus og andre planeter i omløp mellom 246 f.Kr. og 177 f.Kr.
Han rapporterte å ha sett en av Jupiters måner (muligens Ganymedes) med det blotte øye i 364 f.Kr., lenge før Galileo Galileis feirede oppdagelse av denne i 1610 (alle fire av de mest lyssterke månene er teknisk synbare for det blotte øye, men i praksis er de normalt dekket av skinnet fra Jupiter). Ved å skjule selve Jupiter bak en høy tregrein som står vinkelrett på satellittens baneplan, kan en eller flere av de galileiske satellittene beskues under gunstige forhold.