Geopolitikk er studiet av et lands politikk, historie og samfunn på grunnlag av dets geografi. Begrepet brukes i statsvitenskapelig litteratur om internasjonal politikk. Geopolitikk handler særlig om betydningen av geografisk beliggenhet og fysisk avstand mellom aktørene.
Begrepet ble lansert på begynnelsen av 1900-tallet av Rudolf Kjellén, en svensk politisk geograf. Kjellén var inspirert av den tyske geografen Friedrich Ratzel, som ga ut sin bok Politische Geographie i 1897. Rom og beliggenhet (Raum und Lauge) var nøkkelbegreper hos Ratzel. Ratzel mente at kontroll over stor geografi, "livsrom", var nødvendig for stater som ville overleve på 1900-tallet; disse ideene om Lebensraum ble senere brukt som begrunnelse for tyske ekspansjon østover under nazismen. Halford Mackinder var en pioner på området og hans systematiske tilnærming ble dominerende. Mackinder mente at det store indre av Eurasia, the Pivot Area eller the Heartland, var verdens strategiske tyngdepunkt; kontroll over dette store landområdet var nøkkel til global dominans mente han. Alfred T. Mahan mente til forskjell fra Mackinder at sjømakt var veien til verdensmakt. Mahans bok The Influence of Sea Power on History 1660-1783 (1890) fremholdt at Storbritannias fremvekst som imperium baserte seg på kontroll på havet. Keiser Wilhelm II skal ha plassert kopier av Mahans bok på den tyske marines skip. Mackinder skrev i 1904 at sjømakt hadde vært viktig, men mente at industrialisering og nye teknologier gjorde kontroll over landområder enklere og viktigere.
De tidlige faglige bidragene sprang særlig ut av stormaktenes imperialistiske rivalisering.
Som forskningsretning betraktet kom geopolitikk i vanry etter at den tyske professoren Karl Ernst Haushofer brukte den i nasjonalsosialistisk propaganda 1924–1944. Geopolitikk ble igjen tatt i bruk av Henry Kissinger rundt 1970. Kissinger la vekt på maktbalanse, likevekt og nasjonale interesser.
Under den kalde krigen ble betegnelsen brukt på nytt med noe annet innhold med hensyn til global rivalisering mellom stormaktene. Kissinger brukte ikke betegnelsen særlig mye selv, men andre fagfolk mente at geopolitikk var betegnende for Kissingers tenkemåte. Stein Rokkan brukte geopolitikk om forholdet mellom landenes rommlige plassering, ressurstilgang og utvikling av politiske regimer i landene.