| George Grosz | |||
|---|---|---|---|
| Født | Georg Ehrenfried Groß 26. juli 1893 Berlin (Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike) | ||
| Død | 6. juli 1959 Vest-Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, tegner, fotograf, universitetslærer, skribent, illustratør, litograf, grafiker, grafiker, CAD-tegner, arkitektur | ||
| Utdannet ved | Kunstakademiet i Dresden (1909–1911; studieretning: de skjønne kunster) | ||
| Ektefelle(r) | Eva Peters | ||
| Barn | Marty Grosz Peter M. Grosz | ||
| Parti | Kommunistische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | USA Tyskland | ||
| Gravlagt | Friedhof Heerstraße | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1937) | ||
George Grosz (født 26. juli 1893 i Berlin, Tyskland som Georg Gross, død 6. juli 1959 i Vest-Berlin) var en tysk ekspresjonistisk maler, tegner og grafiker.
Grosz er mest kjent for sine satiriske karikaturtegninger av tyske mennesketyper og samfunnsklasser under første verdenskrig og i Weimarrepublikken, men arbeidet også med maleri og fotomontasjer. Han var dessuten med på å innføre dadaismen i Berlin og dannet kunstbevegelsen Neue Sachlichkeit sammen med Otto Dix. Da Hitler kom til makten i 1933, måtte Grosz flykte og emigrerte til USA. Hans kunst ble erklært som entartet, det vil si degenerert, utartet og uønsket av nazistene. Det er registret 180 beslaglagte verk.
Grosz' krigserfaringer som tysk soldat, som sivilperson i Berlin i 1916 og 1917 og som pasient på et militært mentalsykehus, gjorde et uutslettelig inntrykk på ham. Med ubarmhjertig og skremmende presisjon blottla Grosz i sine bilder byråkrater og profittjegere som tjente seg rike på krigen, og den brutale fattigdommen, det syndige livet, det politiske kaoset og borgerskapets selvtilfredshet som fulgte i kjølvannet etter nederlaget.