Georg Klein

Georg Klein
Født28. juli 1925Rediger på Wikidata
Budapest
Død10. des. 2016Rediger på Wikidata (91 år)
Stockholm
BeskjeftigelseUniversitetslærer, skribent, lege, filmskuespiller, mikrobiolog, essayist, immunolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Ektefelle(r)Eva Klein (1947–2016)
NasjonalitetUngarn
Sverige
Medlem av
6 oppføringer
Utmerkelser
15 oppføringer
Doblougprisen (1990)
Robert-Koch-medaljen (1998; statsborgerskap: Sverige)
Harveyprisen (1975; statsborgerskap: Sverige)
Gairdner Foundation International-prisen (1976)
Emil-von-Behring-Prize (1974)
William B. Coley Award (1975)
Alfred P. Sloan, Jr. Prize (1979)
Prix Fondation ARC Léopold-Griffuel (1974)
Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Honorary doctor of the University of Chicago
Björkénska prisen (1978)
AACR-G.H.A. Clowes Award for Outstanding Basic Cancer Research (1967)
Eric K. Fernströms Nordiska Pris (1983)
Honorary doctor of the University of Debrecen (ukjent)

Georg Klein (født 28. juli 1925 i Budapest i Ungarn, død 10. desember 2016 på Danderyds sjukhus i Danderyd i Sverige) var en ungarsk-svensk kreftforsker og forfatter. Klein var professor i tumorbiologi ved Karolinska Institutet 1957–92. Han kom som flyktning til Sverige i 1947 etter å ha flyktet fra den sovjetiske okkupasjonen av Ungarn og ble tidlig en betydelige kreftforsker.

Liv og virke

Bakgrunn

Klein ble født i en jødisk familie i Budapest, men unnslapp nazistenes forfølgelser. Da den sovjetiske undertrykkelse etter krigsslutt tiltok, forlot Georg Klein Ungarn sammen med sin hustru Eva Klein og kom til Sverige høsten 1947. Klein påbegynte sine medisinske studier i Ungarn og fullførte dem i Sverige.

Kreftforsker

I 1957 fikk han et personlig professorat i tumorbiologi ved Karolinska institutet. Han var pionér innen kreftimmunologi og gjorde undersøkelser av hvordan arvemassen i normale celler kan undertrykke kreftcellers ondartede virke.[trenger referanse] Han foretok også omfattende studier av Epstein–Barr-viruset og dets rolle ved Burkitt-lymfomet. Georg Klein fortsatte å arbeide innen tumorbiologi og genetikk til sin død.

Forfatterskap

Klein (til venstre), Kofi Annan (i midten) og Per Westerberg, holocaustdagen 27. januar 2012, på Raoul Wallenbergs torg i Stockholm.

Foruten vitenskapelige arbeider skrev Klein selvbiografiske skrifter, og behandlet grunnleggende idéer og betydelige personer innen vitenskap, filosofi og litteratur. Klein publiserte også brevvekslinger med Per Ahlmark og Lars Gyllensten.

Meteorer. Tre lysande särlingar er tilegnet Stig Claesson, som var den første svensken som Klein traff. De møttes på togfergen fra Gdynia til Trelleborg i august 1947 og presenterte seg for hverandre, men hadde siden ingen kontakt.

I Pietà foretar han en analyse av den pessimistiske filosofen Arthur Schopenhauers idé om en blind livsvilje og Richard Dawkins' teori om det selviske genet.

Georg Klein fant tidlig en vei til både litteraturen og musikken, noe som han behandler i sine bøker.

Han var ateist og ble prisbelønnet av den svenske ateistiske organisasjonen Humanisterna. Han interesserte seg for kreativitet og såkalt flow, og gav ut en antologi innen emnet.

Klein skrev ti bøker, en sammen med Lars Gyllensten (Hack i häl på Minerva, 1991) og en med Per Ahlmark (Motståndet, 1993).

2005 kom også en samtalebok ut der Eva Dickson, Egon Fenyö og Georg Klein samtaler via brev med hverandre.

Klein forteller i Utvägen om tre mennesker som er kommet ham nær.[trenger referanse] En av dem kjemper på flere av andre verdenskrigs fronter og synker dypt ned i nazistiske og kommunistiske fengsler, men blir senere en fremgangsrik forretningsmann i Vest. Den andre benytter sin eksepsjonelle vitenskapelige begavelse for å flykte fra det konvensjonelle liv og dets nødtørftigheter. Den tredje, Kleins farbror, mister hele sin familie i jødeutryddelsene, men evner å leve videre ved meningsfullt arbeide for andre i sin hjemby.

I Meteorer: tre lysande särlingar forteller Klein om tre personer som har gjort ekstraordinære bragder: musikeren og komponisten Béla Bartók, genetikeren Seymour Benzer og biologen Barbara McClintock, de siste to virket i det genetiske forskningsfeltet. De hadde alle enven til å konsentrere seg om en dominerende målsetning og å holde fast ved sine idéer.[trenger referanse] De utviklet alle en sterk integritet som skjermet deres liv fra utilbørlig inntrengen og hjalp dem å motstå spott og spe.[trenger referanse] Og de kjente alle en dyp glede i sitt arbeide, en innenfra kommende belønning som veide tyngre enn alle tenkelige ytre utmerkelser.[trenger referanse]

Bibliografi

Medforfatter til

Medvirket i

Litteratur om forfatteren

Kun artikler som handler om Kleins liv, person og forfatterskap. Artikler med særlig medisinsk forskningstilknytning ikke medtatt.

Priser og utmerkelser (utvalg)

Referanser

  1. 1 2 The Internet Movie Database, IMDb-ID nm0795502[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Autorités BnF, oppført som George Klein, BNF-ID 122786522[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Social Networks and Archival Context, oppført som George Klein (biologist), SNAC Ark-ID w67s9t6z, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ www.ae-info.org, AE member ID Klein_George[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Robert Koch Foundation, «Robert-Koch-Medaille in Gold»[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Robert Koch Foundation, «Robert Koch Award», besøkt 21. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ harveypz.net.technion.ac.il[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ www.cancerresearch.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ «GM Cancer Previous Prize Winners», arkiveringsdato 13. mars 2007, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 12. august 2012[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.aacr.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ «Georg Klein har avlidit». ki.se. Arkivert fra originalen . Besøkt 11. desember 2016.
  12. ↑ Jubileumspriset 1983 Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine., Georg Klein, Stockholm, for hans arbeider vedrørende kromosomforendringer av funkdjonell betydning i samband med oppkomst av tumorceller.
  13. ↑ «Georg Klein får Bonniers essäpris» (på svensk). Göteborgs-Posten. 21. juni 2017. Besøkt 26. august 2017.

Eksterne lenker